Vesuv

Hva er Vesuv?

2006-12-31T13:50:00.000-08:00

Vesuv er en blogg for notater og vedlegg til Plinius og Pliny the Librarian. Den vil, som vulkanen, bare være aktiv med lengre mellomrom.

Vesuv is an appendix to Plinius and Pliny the Librarian. It contains notes and materials supporting the blog posts.

Plinius den eldre døde under utbruddet av Vesuv i 79 e.Kr. Han var korpulent, kortpustet og overmåte vitebegjærlig - og beordret skipet sitt for nær land, der det var mye vulkanske gasser.

Resultat: han fikk åndenød og døde. Hans nevø, Plinius den yngre, beskrev hendelsen i et berømt brev til den store romerske historikeren Tacitus.

Plinius (the elder Pliny) died during the eruption of Etna i 79 AD. He was rather stout, short of breath and extremely inquisitive - in this case a deadly combination. He was in charge of the Roman fleet at nearby Misenum - and ordered his ship too close to the shore. A sudden gust of gas was too much for him. His nephew, Pliny the Younger, described the event in a famous letter to the great historian Tacitus.

Norske bibliotekblogger

2005-12-31T12:10:00.000-08:00

De tjuetre registrerte bloggene er ordnet etter startmåned.

2005 - 12 nye

Desember. Fauske bibliotek
Desember. Finnmarksbiblioteket - tek mål av seg til å bli ein portal der ein kan fylgje med og diskutere korleis ein vil ha ein Finnmarksportal.
November. Nytt fra Sandefjord bibliotek
November. Rolf Steinars blogg. Lindesnes bibliotek
November. Bokanbefalinger fra Levanger Bibliotek
Oktober. Bibliotek 2.0. Thomas Brevik. Med lydblogg (poddkasting).
Oktober. Barn og bibliotek. Ein blogg for barn og ungdom som har lyst å skriva og lesa om bøker, film og teikneseriar. Kinsarvik bibliotek.
August. Opp Amaryllis!. Bibliotekstudent Kari Frodesen ved JBI.
August. Vestær' n. Meldingsblad for bibliotekene i Vestfold
Juni. Bloggen hans Vidar. Ved Vidar Lund i Kirkenes. Nyeste post fra juli. Han skriver imidlertid både i sivil - se april - og i Finnmarksbiblioteket - se desember.
April. Bibliotekar i sivil. Gruppeblogg fra Finnmark
April. Pliny the Younger. Tord Høivik (engelsk)

2004 - 7

Desember. Siris blog. Barnebibliotekar Siri Kolle. Fredrikstad bibliotek.
November. Plinius - Tord Høivik. Fortsetter nettstedet Post scriptum (fra januar 2002)
November. Eirikblogg. Personlig blogg for Eirik Stillingen (Patentstyrets bibliotek).
Oktober. Sjøkrigsskolens bibliotek. Thomas Brevik
Oktober. SkoleBibBlogg for VGS. Niels Damgaard (Biblioteksentralen)
Mai. råd&VINK: bloggen. Prosjektblogg. Avsluttet i januar 2005.
April. Bibliotekarens bibliotek. Thomas Brevik.

2003 - 1

Desember. Norsk digitalt bibliotek. Prosjektblogg.

2002 - 2

Mai. Helenes Hengekøye. Torunn Helene Fredriksen
Mars. Blogg og Bibliotek. Thomas Brevik og Even Flood. Trykkes i BoB.

2001 - 1

April. Magnus Engers blogg

Svensktoppen 2004

2005-12-27T10:29:00.000-08:00

Listen over de to hundre mest utlånte forfattere og illustratører) i 2004 omfatter 57 voksenforfattere med i alt 7,6 millioner utlån - av et samlet (justert) utlån fra folke- og skolebibliotek på ca. ett hundre millioner.

Av disse var tjuetre kriminalforfattere - 12 svenske og 11 oversatte. Nitten var romanforfattere - 8 svenske og 11 oversatte. Seks var rosa "dameromaner" fra USA og Storbritannia. Fire var spenningslitteratur, to var fantasi (Jordan, Eddings), en var sakprosa (Herman Lindqvist), en skriver selvbiografisk (Maria Eriksson) og en mangler jeg sjangerdata for (Elisabeth Påhlsson). Jeg vet ikke en gang om Påhlsson faktisk er en voksenforfatter ...

Bare fire av forfatterne er født før 1900: Selma Lagerlöf (1858), Jack London (1876), Agatha Christie (1890) og Vilhelm Moberg (1898). Antall "klassikere" kan diskuteres - jeg havner på seks: Lagerlöf, London, Moberg, Steinbeck, Oates og Coetzee.

Henning Mankell 1948- krim 376
Håkan Nesser 1950- krim 365
Jan Guillou 1944- spenning 260
Liza Marklund 1962- krim 253
Olov Svedelid 1932- krim 247
Åke Edwardson 1953- krim 200
Karin Fossum 1954- krim.no 198
Jan Mårtenson 1933- krim 197
Elsi Rydsjö 1920- roman 195
Agatha Christie 1890-1976 krim.uk 184
Nora Roberts 1950- rosa.us 169
Inger Frimansson 1944- krim 166
John Grisham 1955- krim.us 165
Anne Holt 1958- krim.no 157
Anne Karin Elstad 1938- roman.no 150
Ruth Rendell 1930- krim.uk 150
Maeve Binchy 1940- rosa.us 145
Danielle Steel 1947- rosa.us 142
Rosamunde Pilcher 1924- rosa.uk 141
Elsie Johansson 1931- roman 137
Kerstin Ekman 1933- roman 135
Elizabeth George 1949- krim 135
Björn Hellberg 1944- krim 135
Arto Paasilinna 1942- roman.fi 130
David Eddings 1931- fantasi 128
Robert Jordan 1948- fantasi 124
Patricia D. Cornwell 1956- krim.us 123
Michael Connelly 1956- spenning 122
Minette Walters 1949- krim.uk 118
Belva Plain 1918- rosa.us 118
Anita Shreve 1946- roman.us 114
Kjell E. Genberg 1940- spenning 114
P. D. James 1920- krim.uk 113
Stephen King 1947- spenning.us 112
Marian Keyes 1963- roman.uk 109
Marianne Fredriksson 1927- roman 107
Kjell Eriksson 1953- krim 101
Joyce Carol Oates 1938- roman.us 95
Catherine Cookson 1906-1998 rosa.uk 92
Selma Lagerlöf 1858-1940 roman 89
Herman Lindqvist 1943- fakta 89
Elisabet Påhlsson 1956- ??? 86
Jonas Gardell 1963- roman 85
Margaret Yorke 1924- krim.uk 82
John Marsden 1950- roman.au 82
John M Coetzee 1940- roman.sa 78
Per Anders Fogelström 1917-1998 roman 78
Tamara McKinley roman.au 78
John Steinbeck 1902-1968 roman.us 77
Erik Eriksson 1937- krim 77
Maria Eriksson 1959- selvbiografi 77
Donna Leon 1942- krim.uk 74
Reginald Hill 1936- krim.uk 73
Jack London 1876-1916 roman.us 73
Anna Jansson 1958- krim 72
Vilhelm Moberg 1898-1973 roman 72
Joanna Trollope 1943- roman.uk 72

Norge og Sverige: forfattere på utlånstoppenn

2005-12-27T04:32:00.000-08:00

Tabellen nedenfor viser hvilke voksenforfattere som lå på utlånstoppen i Norge og i Sverige i 2004. De norske tallene bygger på Bibliofils liste over de 100 mest utlånte titler i første og i annet halvår 2004. De svenske tallene er også fra 2004 og stammer fra de årlige utvalgsundersøkelsene som Sveriges Författarfond foretar for å beregne biblioteksvederlaget til forfattere, illustratører og oversettere.

Jeg har gitt forfatterne en kode som viser hovedsjanger og landet de har sin nærmeste tilknytning til. Tracy Chevalier, som er født amerikansk, er kodet som UK fordi det er her hun bor og arbeider (se intervju). De aktuelle sjangrene er krim, spenning, roman (seriøs). rosa (dameromaner, romance), og fakta.

Tjue forfattere på topp

Kode	Norge 2004	Sverige 2004	Kode

krim.se	Mankell, Henning	Mankell. Henning	krim.se
krim.no	Fossum, Karin	Nesser, Håkan	krim.se
krim.no	Nesbø, Jo	Guillou, Jan	spenning.se
roman.no	Elstad, Anne Karin	Marklund, Liza	krim.se
krim.no	Lindell, Unni	Svedelid, Olov	krim.se
roman.no	Christensen, Lars Saabye	Edwardson, Åke	krim.se
krim.no	Holt, Anne	Fossum, Karin	krim.no
krim.se	Marklund, Liza	Mårtenson, Jan	krim.se
krim.se	Nesser, Håkan	Rydskö, Elsi	roman.se
fakta.no	Seierstad, Åsne	Christie, Agatha	krim.uk
roman.no	Brekke, Toril	Roberts, Nora	rosa.us
roman.no	Petterson, Per	Frimansson, Inger	krim.se
krim.no	Staalesen, Gunnar	Grisham, John	krim.us
roman.no	Wassmo, Herbjørg	Holt, Anne	krim.no
krim.no	Mehlum, Jan	Elstad, Anne Karin	roman.no
roman.no	Nilsen, Tove	Rendell, Ruth	krim.uk
roman.no	Dahl, Niels Fredrik	Binchy, Maeve	rosa.uk
krim.uk	Walters, Minette	Steel, Danielle	rosa.us
roman.no	Jacobsen, Roy	Pilcher, Rosamunde	rosa.uk
roman.uk	Chevalier, Tracy	Johansson, Elsie	roman.se

Sverige og Norge

På sin utlånstopp har Sverige:

12 forfattere av krim
4 av rosa litteratur
3 av romaner
1 av spenningslitteratur (Jan Guillou)

Ti av forfatterne er svenske, fire er britiske, tre er norske og tre amerikanske.

Norge har:

10 forfattere av krim
9 av romaner
1 av faktalitteratur (Åsne Seierstad)
ingen i kategorien rosa litteratur

Femten av forfatterne er norske, tre er svenske og to er britiske.

Metodespørsmål

De svenske tallene er mer nøyaktige enn de norske, siden omfatter alle titler av den aktuelle forfatteren. For å komme med på den norske listen, må forfatterne ha minst en tittel blant de hundre mest utlånte i første eller annet halvår 2004. Forfattere med svært mange titler i omløp - noe som er typisk for den rosa litteraturen - kan derfor være underrepresentert på den norske listen.

Hovedinntrykket må derfor formuleres som en hypotese:

Både den svenske og den norske utlånstoppen domineres nå av kriminalromaner. Dette representerer - som Alf van der Hagen går nærmere inn på - en dreining bort fra den mer seriøse skjønnlitteraturen. Både de kanoniske og de moderne klassikere havner lengre ned på listene.

Denne utviklingen har imidlertid kommet lengre i Sverige enn i Norge. Den norske topp tjue listen omfatter ni romaner - mot bare tre i Sverige. Det er norske romaner som blir lånt ut. Bare en av de ni er oversatt: Tracy Chevaliers Pike med perleøredobb.

Ressurser

Alf van der Hagen (2005). Fortsatt gode bøker i biblioteket?
Cecilie Naper (1997). Lesestoff eller hyllefyll? Søkelys på innkjøpsordningen for ny norsk skjønnlitteratur.
På osäker grund – en kritisk granskning av svensk folkbiblioteksstatistik

Forfattere og bibliotek: møte 1. desember 2005

2005-12-02T05:40:00.000-08:00

Skjønnheten og udyret

Torsdag 1. desember ble det arrangert et nytt "bibliotek- og forfattermøte" i Litteraturens hus i Oslo. Tema var: "Biblioteket, kunnskapssamfunnet og skjønnlitteraturen". Omtrent 25 personer hadde møtt opp i vinterkulda.

Forfatter Kjartan Fløgstad og professor Ragnar Audunson skulle ta for seg spørsmål som: Hvilken kunnskap er det skjønnlitteraturen representerer? Hvordan er litteraturen og kunnskapen med på å legitimere biblioteket i framtiden? Kan skjønnlitteratur og kunnskap ses i sammenheng – på biblioteket?

Fløgstad stilte to vektige verk opp mot hverandre: den store jubileumshistorien til Norsk Hydro - og Kristoffer Uppdals romansyklus om arbeiderne som bygde anleggene. Trebindsverket om Hydro har fått mye ros - en av de beste og mest velskrevne bedriftshistorier jeg har hatt gleden av å lese, sier Kåre Valebrokk. Han gleder seg over at forfatterne totalt har brutt med den håpløse, småfeige tannløsheten som preget norske bedriftshistorier helt frem til den moderne norske næringslivsjournalistikk viste veien videre.

Men Uppdals ti binds verk om "Dansen gjennom skuggeheimen" er ikke nevnt i litteraturlisten. Uppdals dype personlige erfaring om industrireising sett fra arbeidernes side blir ikke utnyttet når bedriftens historie skal skrives. For førtifem år siden pekte briten C.P. Snow på det skarpe skillet mellom to kulturer - den litterære og den vitenskapelige. Hans foredrag om The Two Cultures and the Scientific Revolution, lamenting the increasing gulf between “literary intellectuals” and “scientists,” provoked widespread and heated debate. (The Columbia Encyclopedia, 2001-2005).

Det var særlig den vitenskapelige uvitenheten Snow la vekt på. Fløgstad beskrev "tokulturproblemet" fra den andre siden. Historikerne makter ikke å integrere den type kunnskap skjønnlitteraturen formidler. Snows foredrag ble også utgitt på norsk, i serien Cappelens upopulære skrifter, uten store praktiske følger. De to kulturer lever fortsatt hvert sitt liv. De vet om hverandre, men prater sjelden sammen. Folkebiblioteket er en av de få steder "skjønnheten og udyret" faktisk har gode betingelser for å møtes.

Ragnar Audunson tok utgangspunkt i den nederlandske arkitekten Rem Kohlhaas. Han er verdenskjent for det nye biblioteket i Seattle - og hans firma Dutch Office for Metropolitan Architecture vant arkitektkonkurransen om utformingen av Vestbanen. Kohlhaas har sagt at bibliotekene må gjenoppfinnes som institusjon - og gjenoppstå som et information storehouse.

Dette peker i gal retning, sa Audunson. Det som mest av alt preger bibliotekene, er deres allsidighet. Alle forsøk på å begrense virkefeltet ved å gi dem nye navn - som læringssenter eller kunnskapssenter - risikerte å miste det mest verdifulle: nemlig kompleksiteten.

I debatten la Frode Bakken vekt på åpenheten og likhetsidealet til folkebibliotekene. Det finnes bokhandler som ikke bare selger, men også formidler bøker - for eksempel gjennom forfatteropplesninger. Men siden bøkene må betales, kan de ikke - som biblioteket - gi lik tilgang til alle. Audun Heskestad trakk fram bredden i folkebibliotekenes tilbud. Den smale og den eldre litteraturen forsvinner fort fra mange bokhandler - men den finnes på bibliotekene.

Heskestad påpekte også at satsingen på livslang læring, for eksempel gjennom folkeakademiene, hadde tapt terreng. Audunson kommenterte at det var viktig å tilpasse bokvalget til lokale forhold, slik at bestselgerne og massemarkedet ikke fører til kulturell forflating.

Tord Høivik, webredaktør for kampanjren Folkebiblioteket i kunnskapssamfunnet, satte spørsmålstegn ved bibliotekenes formidlingsprofil. Utlånstoppen er dominert av underholdningslitteratur - og det finnes omtrent ikke fagbøker blant de mest utlånte titlene, spesielt ved de større bibliotekene.

Han syntes også at debatten gjerne kunne bli mer handlingsrettet. Bibliotekene blir gradvis marginalisert. Det burde dokumenteres med tall og møtes med tydelige mottiltak. Han nevnte som eksempler at bokutlånet ikke hadde steget på ti år - og at folkebibliotekene hadde mistet tre prosent av sine årsverk mellom 2001 til 2004.

(Tord Høivik, 2.12.05)

Ressurser

Plandokument for Vestbanen

Femti voksenbøker - i fire bibliotek

Sverige: besøksstatistikk 2002

2005-11-26T01:24:00.000-08:00

Svensk bibliotekstatistikk 2002

Vilken eller vilka av följande saker har du gjort på kommun- eller stadsbibliotek (folkbibliotek) under de senaste 12 månaderna?

Kvinner

Lånat eller lämnat tillbaka böcker 61 %
Läst böcker eller sökt information t.ex. i uppslagsverk (ej i Internet) 35
Läst tidningar eller tidskrifter 30
Använt dator t.ex. e-postat eller surfat (spelat dataspel eller använt ordbehandlare räknas, att bara ha sökt efter bok i datorn räknas ej) 19
Lånat eller lyssnat på skivor 16
Lånat eller tittat på video 16
Besökt något evenemang, t.ex. utställning, författarafton eller konsert 16
Bedrivit släkt- eller hembygdsforskning 3

Menn

Lånat eller lämnat tillbaka böcker 44 %
Läst böcker eller sökt information 29
Läst tidningar eller tidskrifter 28
Använt dator 17
Lånat eller lyssnat på skivor 13
Lånat eller tittat på video 11
Besökt något evenemang 10
Bedrivit släkt- eller hembygdsforskning 3

KOSTRA og kapitalismen

2005-11-25T06:42:00.000-08:00

Vanskelig å telle

I februar 2004 løp det en spennende debatt om bibliotekstatistikken på biblioteknorge.no. Se

Debatten ble utløst av en elektronisk teller som ikke lenger fungerte.

- Grunnen til at vi nå har demontert teljaren, er at vi ikkje kan bruke talet pr. år i bibliotekstatistikken, skrev Aud Grimstveit fra Tysvær bibliotek.

- Biblioteket er til dei grader i forlenging av vestibylearealet i kulturhuset at mykje av det som blir registrert ikkje kan karakteriserast som besøk. Folk sig inn og ut før ei forestilling i storsalen, i møtepauser o.l., småpratande med kvarandre. For ikkje å snakke om dei tilsette, på veg til/frå kontorfløyen.

Ulla-Britt Waagaard fra Askim bibliotek fulgte opp:

- Vi har nylig kommet i samme situasjon etter at vi åpnet "Det offentlige rom i Askim rådhus" med bibliotek, servicetorg, vestibyle med aviser og tidsskrifter, kafeteria m.m.

- Hvordan telle folkemassene som myldrer i alle retninger med mange ulike formål, retninger og behov?

Jeg svarte på postlisten - og skrev dessuten en artikkel om bibliotek og statistikk. Det var mange som svarte - og i denne artikkelen nedenfor kommenterer jeg svarene.

For det første: problemene med besøksstatistikken er et symptom. Det som skjer i Tysvær og Askim, kjenner vi også fra mange andre kommuner. Grensene mellom biblioteket og andre typer tjenester - offentlige og private - flytter seg. Nye former for arbeidsdeling, samlokalisering og samarbeid prøves ut.

Vi rike har det travelt

Bibliotekrommet inngår i et tjenestetorg, med en blanding av ulike tilbud og aktiviteter. Brukerne blir mindre opptatt av biblioteket som en særegen institusjon - og mer av summen av tjenester de finner under samme tak. Tida er knapp og oppgavene mangfoldige. Mor eller far - med barna på slep - besøker ikke Biblioteket, men Bibliotekhjørnet.

Vi trenger ikke store teoretiske analyser for å skjønne hvorfor dette skjer. Alle familier med to jobber og to barn vet mer enn nok om tidsklemma. Vi vil så mye og rekker så lite. Tidspresset er velstandens skyggeside. Norge er et av verdens rikeste land - og ett av de mest egalitære. Vi kan velge og vrake i varer og media: mat, klær, kultur og underholdning. Men det tar tid å konsumere alle de varene og tjenestene vi har adgang til.

Fordi vi er likestilte, har vi (takk og pris) ingen tjenere som kan ta seg av vedlikeholdet: vasking og rydding, bleieskift og barnevakt, innkjøp og husholdningsregnskap. Men praktisk ville det vært - med kokk, gartner, barnepike og sjåfør!

I praksis må vi være våre egne håndtlangere og tyender. Derfor ønsker vi en enklere hverdag. Butikkene samles i kjøpesentra. De offentlige tjenestene samles på servicetorg. Kulturen følger samme logikk. Når biblioteket samlokaliseres med - for eksempel - kino, kafe, bokhandel, bank og offentlige tjenester, kan vi samordne dagens gjøremål. Dersom de som leverer tjenestene, klarer å samarbeide, kan nye og uvante kombinasjoner oppstå. Til blandet jubel og skepsis, naturligvis.

Samlokalisering betyr at grensene mellom offentlig og privat virksomhet blir utvisket. Kultur og handel glir over i hverandre. Det som er gratis og det som må betales ligger vegg i vegg. Og viktigst av alt: bibliotekstatistikken må samles inn på nye måter!

Bedre bibliotekstatistikk

Det var mange som hadde sterke meninger om dette. Karl-Arne Olsen fra Lørenskog bibliotek skrev:

- Dessverre er tallene for besøk og referanse i bibliotekstatistikken lite etterrettelige. Det har de alltid vært, og jeg kan ikke se at de er mer å stole på etter at besøkstellere kom inn i lokalene. En mann over dørstokken kan bli til både tre og fire, selv om han verken har ryggsekk eller barnevogn med.

- Referansetelleukene husker vi kanskje på, kanskje ikke.

- Det er langt viktigere å ha pålitelige tall for referanse og besøk enn for bestand? Hvordan skal vi skaffe oss pålitelige måleredskaper for slik virksomhet? Hva er viktig å vektlegge når miljøet skal tolke og presentere fruktene av virksomheten sin?

Pål Ødemark fra Nedre Eiker var enig:

- Som en start må i hvertfall besøkstallene inn i statistikken (da kommer jo en del av de andre aktivitetene inn på en måte). Dette må da være en sak for abm-utvikling?

- Vi må regne med økte krav om å dokumentere resultater framover, også i offentlig sektor. Lokalpressa er etterhvert også blitt opptatt av sammenligninger av tjenester i kommunene. Det er derfor uheldig at mange av de mest ressurskrevende aktivitetene våre holdes utenfor KOSTRA-tallene.

- Tallene gir uttrykk for et gammeldags syn på hva folkebibliotekene driver med. Det står ingenting om lesestimulering, klassebesøk, formidling, besøkstall, arrangementer, internettsatsing osv.

Jeg sier bare ja og amen.

Virtuelle tjenester

Spesialkonsulent Ola Sørlie fra Deichmanske bibliotek tok opp problemet med virtuelle tjenester:

- Det er jo ganske utrolig at disse tallene ikke blir målt eller meldt inn. Samtidig må man være enige om en standard for hvordan dette skal måles og meldes.

Deichmanske samler selv innen noen data på dette området. I 2003 hadde biblioteket over tre millioner "vellykkede forespørsler etter sider" på Bibliofil-serverne.

Antall sider brukerne har lastet ned er en helt ny kategori i biblioteksammenheng. Den svarer hverken til antall besøk eller antal utlån.

I den fysiske verden kan vi ikke måle antall sider en bruker har kikket på. Det er bare mulig på nettet. Derfor er det vanskelig å vurdere tallet. Er 3,1 millioner - i denne sammenhengen - mye eller lite?

Men Deichmanske har også virtuell statistikk som forteller mer. I oktober 2003 ble Deichmans hovedside flyttet til Oslo Kommunes Webhotell. Det sto da igjen 70 dager av kalenderåret.

Gjennom resten av året hadde nettstedet 19 tusen engangs- og 5 tusen flergangs-besøkende - eller 24 tusen ulike besøkende i alt. Detektor ligger på en av Deichmans egne servere og hadde i alt 58 tusen besøkende i hele 2003.

ABM-statistikken for 2003 foreligger ikke ennå. Men i 2002 registrerte Deichmanske bibliotek 2,7 millioner besøk, eller ca. sju tusen fysiske besøk per dag.

Antall besøk pr. åpen dag ligger selvsagt noe høyere: rundt ni tusen mennesker er innom Hovedbiblioteket eller en Deichmanfilial i løpet av en gjennomsnittsdag.

Vi vet ikke hvor mange ulike personer som besøkte Deichman i 2003. Men vi vet at ca. halvparten av den norske befolkningen er aktive brukere av folkebibliotek, og at disse brukerne i gjennomsnitt besøker biblioteket ca. 10 ganger i året. Anvendt på Deichman tilsier dette ca. 270 tusen ulike brukere.

Antall personer som besøkte Webhotellet- i løpet av de 70 dagene det var "åpent" - utgjør i så fall ca. 10% av alle personer som benyttet det fysiske biblioteket gjennom hele året 2003.

Disse tallene kan bare gi antydninger. Det er mulig å si mer ved å analysere webloggene grundigere. Men vi må nok avvente statistikken for 2004 for å få et skikkelig bilde av balansen mellom fysiske og virtuelle besøk.

Hva betyr KOSTRA?

Frilanseren Anders Ericson skrev en lang og interessant kommentar om KOSTRAs betydning for bibliotekene. Jeg er delvis enig - men bare delvis. Ericson skrev:

- KOSTRA-tenkinga inngår i Det Store Mål- og Resultatstyringsstrevet som starta på 90-tallet. Som igjen er ei brikke i noe mye større. Stikkord her, i stigende rekkefølge: AADs moderniseringprogram > NPM (New Public Management) > Global Turbokapitalisme

Det er fatalt å hoppe av ei altomfattende moderniseringsvogn i så rasende fart som i dette tilfellet, og jeg er enig i at vi må prøve å forbedre registreringa og påvirke hva som skal registreres.

Dette kan jeg slutte meg til. KOSTRA avspeiler den globale kapitalismen som - med turbofart - forandrer samfunnet rundt oss. De statene som prøvde å hoppe av, har enten hoppet på igjen (Sovjet-Samveldet, Øst-Europa) eller står klar til å gjøre det (Kina, Vietnam). De få unntakene er knyttet til helt spesielle historiske forhold (Koreakrigen, blokaden av Cuba) og personer (Fidel Castro, Kim Jong Il).

Tre motorer

Verden er inne i en periode med sterk og langvarig økonomisk vekst. De tre motorene som buldrer i bakgrunnen er:

billige varer og tjenester fra Kina
reduksjon av kostnader ved effektiv bruk av IKT
innovasjon basert på kunnskapsressursene i høyt utdannede samfunn

Kina er i ferd med å bli en økonomisk verdensmakt - og sikrer den postindustrielle verden tilgang på rimelige produkter av solid kvalitet. Kinas dominerende kultur - en sober, arbeidssom og ansvarlig konfusianisme - er det beste grunnlag for økonomisk vekst. Landet går i Japans fotspor. Men befolkningen er så stor - 1,3 milliarder mennesker! - at det vil ta flere tiår før Kina blir et høykostland som Japan.

I nittiårene ble IKT tatt i bruk i hele kontorsektoren og i store deler av industrien. Men produktiviteten steg ikke tilsvarende. Økonomene snakket om et "produktivitetsparadoks". Nå er paradokset i ferd med å forsvinne.

I den første fasen av IKT-bruk ble teknologien brukt til å forenkle og forbedre arbeidsprosessene. Tekstbehandleren erstattet skrivemaskinen - men vi satt fortsatt og skrev. Men nå begynner IKT å transformere prosessene. Vi sender epost gratis. Vi utfører våre egne banktjenester. Vi mottar ferdig utfylte selvangivelser. Mange transaksjoner og mellomledd blir overflødige. Det blir billigere å produsere, å distribuere og å anskaffe varer og tjenester.

Sagt på en annen måte: Første fase dreide seg om informasjon. Annen fase dreier seg om kommunikasjon. Vi utforsker, kommuniserer, bestiller, publiserer og underviser på nettet. Vi kan samarbeide med kolleger og interessefeller over hele Norge - eller hele verden. Vi kan organisere oss på tvers av geografier og faglige grenser. Det blir lettere å mobilisere, å innovere, å øve innflytelse.

Den tredje motoren kan vi kalle kunnskapsproduksjon. Industrisamfunnet viker for kunnskapssamfunnet. Den industrielle arbeidsdelingen, mellom et fåtall som produserer kunnskap (forskere, lærere) og et flertall som benytter den (arbeidere, funksjonærer), forsvinner.

Utvikling av ny kunnskap blir den sentrale økonomisk oppgave i de høyest utviklede land, og kunnskapsprodusentene - det Robert Reich kaller symbolanalytikere - blir en av de store yrkesgruppene.

På dette området har Europa et problem. I USA har kunnskap vært tett koplet til markedet. I den europeiske tradisjonen har kunnskapen vært sterkere knyttet til dannelse, åndsliv og kultur. I en kunnskapsøkonomi må større deler av kunnskapsfeltet tas i bruk til markedsrettet produksjon. Det er ikke nok med akademisk anerkjennelse. Resultatene må også gi etterspurte og salgbare produkter.

Men denne tankegangen utfordrer tradisjonelle verdier og maktposisjoner. Det går en usynlig grense mellom den høyverdige kultur og det åndsforlatte marked. I mange miljøer hefter det noe suspekt og upassende - nesten noe skittent - ved kjøp og salg og profitt. Derfor vektlegger norske myndigheter et felt som entreprenørskap - også i skoleverket (elevbedrifter). Vi kan ikke på sikt leve utelukkende av gårsdagens varer og tjenester.

Hvem har ansvaret?

Ericson stiller spørsmålet: - Hva er oddsen for synbar forbedring av bibliotekbiten i KOSTRA? Han fortsetter:

- KOSTRA er planlagt og utarbeida gjennom mer enn 10 år (i alle fall hvis vi tar med forgjengeren, KOSTIT). Den statlige kultur- og biblioteksektoren har vært med hele veien, gjennom SB, RBT og KUF/KD/KUD/KFD oghvadenåheter.

- Hvorfor er likevel ikke resultatet (hva som statistikkføres) blitt bedre enn det Tord og flere beskriver? For her har det vært Føringer i Fleng Fra Finans. Og da er det grunn til å spørre: Hva er sjansene for forandringer?

- Og: Ønsker egentlig våre øverste myndigheter at en ubetydelig sektor som biblioteksektoren blir så mye mer synlig?

Jeg tror forklaringen på de mangelfulle KOSTRA-tallene er enklere. De øverste myndigheter bryr seg ikke om de innerste detaljene i KOSTRA-statistikken.

KOSTRA inneholder svært detaljerte data om utlånet for undergrupper: barnebøker, voksenbøker, av lydbøker, CD-rom, musikkinnspillinger, og videoprogrammer. KOSTRA har også samlingstall for barnebøker og for voksenbøker separat.

KOSTRA har rett og slett importert de sentrale delene av statistikken slik den forelå. Ansvaret for statistikkens mangler må hele bibliotekmiljøet dele. Formelt sett satt Statens bibliotektilsyn og Riksbibliotektjenesten med ansvaret. De kunne satset på bedre metoder og bedre analyser. Men det ble heller ikke - så vidt jeg vet - stilt krav til SB og RBT.

De tunge bibliotekaktørene har i liten grad vært faglig engasjert i den løpende statistikken. Hvis vi først skal fordele ansvar for likegyldigheten, mener jeg Norsk bibliotekforening, Nasjonalbiblioteket, bibliotekutdanningen i Oslo og de største fag- og folkebibliotekene må ta sin del.

På et dypere plan tror jeg dagens problemer er knyttet til bibliotekenes kultur. Jeg savner ofte langsiktig tenkning og debatt i miljøet. Bibliotekene betoner det faste og stabile, ikke det nye og utfordrende. Utsiktspostene er ikke bemannet. KOSTRA har vært på vei gjennom ti år - men de færreste lytter til advarslene før rådmannen slår i bordet med KOSTRA-tallene.

Bibliotek og marked

Til slutt sier Anders Ericson:

- Det er greit med statistikk og målbar dokumentering, men biblioteka bør først og fremst markedsføre seg gjennom hva de gjør. Sammen og enkeltvis bør de utvikle nisjer og tilbud som betyr noe i lokalbefolkningas hverdag - i gode så vel som onde dager.

- Vi bruker hele tida metaforen oase for å beskrive det fysiske folkebibliotekets rolle i et stadig mer stressa og kommersielt offentlig rom. Vi bør også utvikle biblioteket som et innholdsmessig "annerledesland". Jeg trur faktisk det er et "marked" (!) der et sted.

Det er ingen selvfølge at folkebiblioteket overlever de neste tretti årene. En institusjon som skal overleve, må kjenne sin samtid. For å handle med fornuft, må vi vite hva som er mulig.

Det er ikke nok å ville være annerledes. Biblioteket må finne sin oppgave innenfor de betingelsene det norske samfunn gir oss.

Jeg tar det for gitt at den globale kapitalismen er kommet for å bli. Det betyr ikke at jeg lovpriser markedet. Men jeg ser ingen sterke konkurrenter - hverken fra venstre- eller høyresida. Det er slik jeg vurderer min samtid. Hvis noen mener noe annet, hører jeg gjerne etter.

Folk søker fysisk trygghet (frihet fra frykt), materiell sikkerhet (frihet fra nød) og frihet til å forme sine egne liv. Flertallet i vårt eget land, i Europa og (tror jeg) i verden satser nå på markedet for å oppnå dette.

Det er lett å se at den internasjonale markedsøkonomien har store mangler. Det er all mulig grunn til å protestere mot brutale bedrifter og uansvarlige eiere. Sosialdemokratiet og andre reformkrefter har ikke utspilt sin rolle.

Men korreksjon er noe annet enn revolusjon. Dessuten må sosialdemokratiet venne seg til at den politiske arena gradvis blir global. Kampen avgjøres ikke i Norge.

Det finnes fortsatt partier og bevegelser som ønsker helt andre verdier og samfunnsformer. Men ingen av dem har i dag kraft til å bygge et vesentlig annerledes samfunn i Norge eller i Europa. Det de kan vise fram av eksempler - fra Saudi-Arabia, Iran, Cuba eller Nord-Korea - overbeviser ikke folkemassene. Vi står igjen med den moderne kapitalismen: den verste av alle samfunnsformer - bortsett fra de øvrige.

Annerledeslandet

Hans Magnus Enzensberger har beskrevet Norge som et annerledesland. Men vi er jo ikke annerledes av prinsipp. Nordmenn flest sitter ikke i på granstubber ute i skauen og mediterer. De spiser, drikker, fester og farter sydover som andre rike europeere. Vi er like glad i kaker, kåker og båter som våre naboer.

Norgesvennen Hans Magnus Enzensberger hadde høsten 2001 lest seks norske aviser i én måned, sammenlignet dem med større europeiske aviser og trukket sine konklusjoner....

«I dette perspektivet skrumper ikke bare alle de andre fire verdensdelene sammen til noe som ikke er større enn en hasselnøtt. Resten av Europa regnes som et ørlite vedheng til et stort rike som heter Norge».

Kilde: Når media er seg selv nok. Studvest, onsdag 20. februar 2002

Jeg er enig i at Norge er litt annerledes. Vi er litt annerledes fordi vi har god råd. Vi har god råd fordi vi har oljen. Vi har glede av oljen, fordi vi kan selge den på verdensmarkedet. Vi er, med andre ord, annerledes på grunn av verdensmarkedet - og de sedimentære bergarter i havbunnen utenfor norskekysten. Ren Espen Askeladd, altså.

Som forbrukere er de fleste av oss glad for markedet. Vi oppsøker Rimi, IKEA og Ryanair. Vi kjøper Kinavarer uten tanke på timelønna i Shanghai. Vi har lært å skifte strømleverandør og telefonselskap. De har flådd oss i mange, mange år. Nå kan vi ta igjen.

Men markedet er et tveegget sverd. Vi kan ikke nyte godt av den globale konkurransen og bekjempe markedstenkningen på samme tid. Samfunnsformer kommer i pakker. Vi kan ikke plukke ut rosinene og kaste resten i søppelbøtta. Vi må se verden i hvitøyet.

Folkebiblioteket kan gi folk noe annet enn det bokhandelen eller videosjappa får til. Men hva dette Andre skal være, må utforskes, diskuteres og prøves ut. I et samfunn som er preget av markedstenkning, må gratistjenester begrunnes.

Skal folkebibliotekene fortsette som viktige kommunale institusjoner, må de utvikle tjenester som folk flest vil insistere på å beholde. I siste instans er det brukerne - og i den forstand markedet - som bestemmer. Dette er ikke partipolitikk. Men det er et politisk prosjekt.

Tord Høivik, 1. mars 2004

Søndag kveld : register for 2005

2005-11-25T06:23:00.000-08:00

Søndag kveld 40-52

SK 52: Bøkenes hode og hale. Bestselgerne - og alle de andre
SK 51: Hva skal biblioteket hete?. Andre ord for bibliotek?
SK 50: Å lære av USA - vekk med datafag. 12. desember. Debatt rundt Gorman.
SK 49: Å lære av England - krise og fornyelse. 5. desember. Færre utlån, men flere besøk.
SK 48: Produktivitet på bibliotek. 28. november. Vurdering av statistiske indikatorer.
SK 47: Digitale tjenester - hvem, hva, hvor? 21. november. Om Web 2.0 og Bibliotek 2.0.
SK 46: Apres nous - la jeunesse. 14. november. Når nye og gamle ideer støter sammen
SK 45: Kunnskapspolitikk som strategi. 7. november. Bibliotekenes plasss i kunnskapssamfunnet
SK 44: Bibliotek på banen. 30. oktober. Tre typer offentlighet: klassisk, borgerlig, digital
SK 43: Bibliotekarer og grønn te. 23. oktober. Om SPLQ og utvikling i praksis.
SK 42: Det sosiale nettet. 16. oktober. Om wikier og andre felles verktøy.
SK 41: Biblioteket har svaret - men hva med konkurrentene?. : 9. oktober. Om referansearbeid og digitale spørrekasser.
SK 40: Blogg i vei! : 2. oktober. Om norske bibliotekblogger.

Søndag kveld 30-39

SK 39: Den store ønskelisten? : 25. september. Forslag om bibliotekstatistikk.
38/05: Kunnskapsdeling : 18. september. Om bibliotekets plass i arbeidsdelingen.
37/05: Grenseløse bibliotek : 11. september. Om fragmentering og sømløshet.
36/05: Biblioteklandskapet : 4. september. Om små og store kommuner.
35/05: Født som mester? : 27. august. Om bibliotekutdanning.
34/05: Fragmentering og fornyelse : 20. august (= 35b). Bibliotekpolitiske forslag fra SFP
33/05: Globalt og digitalt : 13. august. Om profesjonene i kunnskapssamfunnet.
32/05: Bibliotek i nord : 6. august. Tall og fakta om det nord-norske bibliotekmiljøet.
31/05: De gode hjelpere. Del 2. Leverandørene : 30. juli. Om BIBSYS og Biblioteksentralen.
30/05: De gode hjelpere. Del 1. : 23. juli. Om ABM-utvikling og Norsk bibliotekforening.

Søndag kveld 20-29

29/05: Hvem leder Bibliotek-Norge? : 16. juli. Om Nasjonalbiblioteket, studiebibliotekene, folkebibliotekene og Deichmanske bibliotek.
28/05: En styrket profesjon? Bibliotekarer og bibliotekfag i kunnskapssamfunnet : 9. juli. Om bibliotekarene som profesjon.
27/05: Kan vi mestre kunnskapsøkonomien? : 2. juli. Om bibliotekene plass i kunnskapsøkonomien.
26/05: Scenarier uten strategier : 26. juni. En kritisk vurdering av ECONs scenarier for bibliotekutredningen.
25/05: Lastet med kunnskap? : 19. juni. Om arbeidsmarkedet for bibliotekarer.
24/05: Dype eller brede bibliotekarer? Profesjonsutvikling og strategiske veivalg : 12. juni
23/05: Stikk innom du også! Tre scenarier 2020 : 5. juni.
22/05: Bibliotekets vesen : 29. mai
21/05: Visjon eller misjon? Folkebiblioteket i senkapitalismen : 22. mai
20/05: Biblioteket som portal : 15. mai

Søndag kveld 01-20

19/05: Omløp i hodet : 8. mai
18/05: Agenda, forum og debatt: offentlighetens vilkår i en digital verden : 1. mai
17/05: Hyggelig møte med kulturministeren. Besøk i Romania : 24. april
16/05: Pølser og kultur. Er folkebibliotekene kultur- eller kunnskapsinstitusjoner? : 17. april
15/05: Klikker og kanaler i bibliotek-Norge : 10. april
14/05: Data og debatt i bibliotek-Norge : 3. april
13/05: Publisering og politikk i bibliotek-Norge : 27. mars

Brevene fra og med nr. 13 er publisert enkeltvis på Plinius.
Brevene 01-12 er samlet her.

12/05. Hva skal vi med IFLA? : 20. mars
11/05. Janus som journalist : Bibliotekdebatt i Dagbladet. 13. mars.
10/05. Fire hundre prosent : Om Svanhild Aabøs doktoravhandling. 6. mars.
09/05. Ormen Lange : Om bibliotekstatistikk. 27. februar.
08/05. Fire uker til påske : Aabø - ECON - Troms - Halmstad. 20. februar.
07/05. SFP og e-demokrati : 13. februar
06/05. Fabulering først. En kommentar til ABM-media : 6. februar
05/05. Fokus 2005: 30. januar
04/05. Kampanjen starter: 23. januar
03/05. Lanseringen: 16. januar
02/05. IFLA - Fokus 2005 - Utredningen: 9. januar
01/05. Flodbølgen i Det indiske hav : 2. januar

Søndag kveld 01-12, 2005

2005-11-25T05:29:00.000-08:00

Fra og med nummer 13, 2005, blir Søndag kveld publisert på Plinius.

Hva skal vi med IFLA? 12/05 - 20. mars (palmesøndag)

Reform og innovasjon

IFLA er - i likhet med FN - både en nødvendig og en frustrerende organisasjon. IFLAs gode, hyggelige, spennende og interessante sider skrives og snakkes det mye om. Organisasjonens behov for reform og innovasjon er det færre som tar opp - i hvert fall i for åpen scene.

Alle store organisasjoner har tendenser til "seg-selv-nok-het": det skjer så mye innenfor systemet at signalene fra verden utenfor ikke blir hørt. Siden IFLA samtidig er en viktig forkjemper for ytringsfrihet, er den heldigvis programforpliktet til å lytte - spesielt hvis man tar opp kritiske spørsmål med et ønske om forbedring.

Møte i maurtua

Sissel Nilsen er medlem av IFLAs Governing Board - altså det øverste styringsorganet mellom konferansene - og har gjennom årene gjort en stor faglig og politisk innsats. Sissel har også nettopp skrevet to artikler som oppmuntrer til norsk deltakelse på IFLA i sommer - en i Bibliotekforum og en i Bibliotekaren. Begge kom i marsnumrene.

Jeg støtter Sissels oppfordring fullt ut. Jeg har vært med på to konferanser - i Beijing og Berlin - og har hatt stor glede av å oppleve det sydende og mangfoldige livet i denne bibliotekarmaurtua. Samtidig ønsker jeg at Oslo-konferansen, gjennom sterk norsk og nordisk deltakelse, kan bidra til å utvikle IFLA som organisasjon.

Byråkrati og reform

Det krever imidlertid et politisk perspektiv - i tillegg til de rike sosiale og faglige opplevelsene som IFLA er full av. I IFLA-kretser regnes de nordiske landene som pådrivere for reform. Og både den nåværende og den påtroppende presidenten, henholdsvis Kay Raseroka fra Botswana og Alex Byrne fra Australia, oppfattes som reformorienterte.

Jeg har opplevd IFLA som en tung, uoversiktlig og byråkratisk organisasjon, der det er svært vanskelig for mindre bibliotek og for enkeltpersoner uten tunge organisasjoner i ryggen å påvirke de grunnleggende strukturene og de sentrale beslutningsprosessene. Jeg sier ikke dette som frustrert privatperson, men som sosiolog og organisasjonslærer for bibliotekarer. Drivkraften er nysgjerrighet. Menneskene i IFLA-systemet kan være hyggelige nok - det er mekanismene som holder svært mange vanlige bibliotekarer på avstand. Hvorfor blir det sånn?

Reiselyst og overskudd

La oss se på en sentral komponent: at disse gigantiske konferansene holdes hvert eneste år, mens andre profesjoner klarer seg fint med møter hvert annet, hvert tredje eller hvert fjerde år.

"Mange spør om det virkelig er nødvendig å arrangere disse store kongressene hvert år", sier Sissel. "Selv har jeg vært med på å reise spørsmålet i hovedstyret, men har etter hvert funnet meg i at de fleste medlemsland ønsker årlige konferanser. Særlig markert har dette vært fra land i Asia, Afrika og Latin-Amerika og fra Øst- og Søreuropa. Mange uttaler at hvis de skal få reise utenlands, så må anledningen være en stor internasjonal konferanse. Etter hvert som IFLA-kongressene har utviklet seg, betyr inntektene fra kongressen og utstillingene også mye for IFLAs økonomi."

Dette betyr i klartekst:

Årlige verdenskongresser er ikke nødvendige av faglige grunner. De forekommer nesten ikke for andre profesjoner.
Det er deltakere fra "ikke-rike" land som ønsker årlige kongresser. Da får de lettere støtte til å reise utenlands.
IFLA har blitt avhengig av overskuddet fra kongressene. Organisasjonen har malt seg inn i et hjørne.

Interesser og vedtak

Jeg tror denne analysen kan tas et par skritt videre.

De som sitter i beslutningsorganene, velges normalt for fire år av gangen.
Deltakelse på IFLA koster - med reise og opphold - fort vekk femten tusen kroner. De som velges, må altså, på en eller annen måte, disponere minst seksti tusen kroner til IFLA-arbeid gjennom perioden.
De aller fleste beslutningstakere på IFLA må derfor ha sterke organisasjoner i ryggen. Og det må være disse "faste" deltakerne - fra land i sør og øst - som står bak ønsket om årlige møter. Det er jo i praksis de som sitter i beslutningsorganene.

Det er neppe slik at vanlige bibliotekarer verden over ønsker årlige konferanser. Det er den faste kjernen som gjerne vil ha reisemuligheter hvert eneste år, i stedet for hvert annet eller hvert tredje. Ønsket er høyst menneskelig og fullt forståelig - men det samsvarer ikke med den jevne bibliotekars interesser.

Når de faste deltakerne ønsker årlige IFLA-møter, kan det ikke skyldes en mangel på internasjonale bibliotekmøter i og for seg. Verden flommer over av faglige møter og konferanser - ikke minst fordi slike konferanser kan gi arrangørene et behagelig overskudd. Vi sier ikke nei takk til Krim eller Kreta hvis arbeidsgiveren betaler. Men det er sikkert lettere å få tilskudd som fast komitemedlem.

På stedet hvil?

I sum bidrar "årligheten", vil jeg tro, til å sementere maktforholdene i organisasjonen. Den blir langsom, topptung og lite endringsvillig - som også FN eller UD er det. Nordiske representanter har stilt spørsmål, men flertallet av de som er innenfor ønsker noe annet. Må vi da belage oss på årlige møter for all framtid?

Jeg kan vanskelig tenke meg en medlemsrevolusjon. Ta folkebibliotekene. IFLAs seksjon for folkebibliotek har ca. tre hundre medlemmer. Det finnes mange titusener av folkebibliotek i verden. Men disse vil neppe melde seg inn og overta styringen - de oppfatter ikke IFLA som nær nok og relevant nok.

Langsomme revolusjoner

Derimot skjer det en langsom revolusjon utenfor IFLA. Den er teknologisk av natur, og skaper muligheter for tett og tillitsfullt samarbeid utenfor de gamle organisasjonsapparatene. Kommunikasjonsteknologien sprer seg med stor kraft - ikke bare i det Vesten, men i hele verden. I dag er det USA som har flest internettbrukere - om noen få år vil det være Kina.

Epost og blogger gir det tekniske grunnlaget for samarbeid - og en rekke globale grupper har tatt dem i bruk. Jevnlig kontakt fører til varige relasjoner. Varige relasjoner skaper faste nettverk. Faste nettverk utvikler prosjekter og politiske strategier. De gamle organisasjonene må tilpasse seg eller bli marginalisert. På to år skjer det mindre enn man tror, sier Bill Gates - men på ti år skjer det mer enn vi forventer.

Jeg gleder meg til Oslokongressen - og håper mange fra SFP vil delta. Også med konstruktiv kritikk. Ingen har vondt av litt rød pepper. La oss så møtes igjen om ti år for å se om Mr. Gates har rett.

Ask, 20. mars 2005
Tord Høivik

Janus som journalist : 11/05 - 13. mars

Porter og dører

Døren har en dobbelt funksjon: den gir adgang til huset - og adgang til verden utenfor. Dørstokken er en viktig grense. Det er derfor bruden skal bæres inn i huset. Den romerske guden Janus er skytsgud for porter og dører - ianua på latin. Han avbildes som kjent med et dobbelt ansikt. Det ene ser framover og det andre ser bakover. Janus har gitt navn til måneden januar, som åpner årets syklus. Mens ianua er roten til det engelske ordet for vaktmester: janitor.

Som Trond Viggo Torgersen har vaktmesteren et særegent forhold til dører. Han vører ikke dørstokkens grensesettende funksjon. Han er borte når mest man trenger ham, og raser fortrinnsvis inn på scenen når sending pågår. - Ærre ikke her lampa har gått, ´a?

Biblioteket som ideal

Jeg tenkte på Janus da jeg leste Gudleiv Forrs engasjerte forsvar for folkebiblioteket på tredje side i lørdags-Dagbladet (12. mars). Forr skrev om leseselskaper og almuebibliotek, møteplasser og forskningens verden, gratisprinsippet og Google. Han gjorde åpenbart mye forarbeid. Han nevner Jostein Fets bøker om skrivende og lesende bønder. Han har snakket med rådmannen på Inderøy og hentet fram godbiter fra Efesos, der brukerne kunne avslutte bibliotekbesøket med en tur til badeanstalten eller bordellet.

- Biblioteket har en historie som strekker seg tilbake til Babylon. Det spilte en helt sentral rolle i antikkens Hellas. ... I Norge spilte det en vesentlig rolle i demokratiseringen og nasjonsbyggingen. En slik institusjon bør kunnskapssamfunnets rådmenn, ordførere og stortingspolitikere avholde seg fra å gå løs på.

Man kunne tro han snakket om Kjerka. Forr startet med Svanhild Aabøs avhandling - og jeg oppfatter artikkelen som et angrep på den økonomiske begrunnelsen for folkebibliotekene:

- Men det var helt andre verdiforestillinger som var motivet for de første boksamlerne som stilte sine bøker til disposisjon for et lesende publikum.

Artikkelen var god den. Men Janus har altså to ansikter. Det historisk baserte forsvaret av biblioteket er for statisk og for romantisk. Det blir for statisk fordi Forr - som de aller fleste - undervurderer teknologiens rolle i historien. Ta norsk skipsfart. Seilskipenes historie gikk også tilbake til Babylon. Vikingskipene spredte norske varer og voldsmenn over store deler av EU. Vår ære og vår makt har hvite seil oss brakt. Men nostalgien var maktesløs mot teknikken. I dag er det metallfuglene som frakter oss fra kyst til kyst. Vi sitter som sild i tønne, men sparer tid og penger.

Forsvaret blir for romantisk, fordi ulike tidsepoker sauses sammen. Bibliotenes historiske kontinuitet overvurderes. Forr prøver å forsvare oss ved å presentere biblioteket som et ideal. En slik institusjon kan da ikke rådmenn, ordførere og politikere beskjære med sine små budsjetthøvler!

Systematisk tvil

Men biblioteket er ingen løypestreng til fortida. Biblioteket spilte slett ingen sentral rolle i antikkens Hellas. De sentrale greske institusjonene var templene, teatrene, idrettsplassene og folkeforsamlingene. I Roma kom kamparenaene og de offentlige badene i tillegg. Den antikke kulturen utspilte seg i store offentlige rom. Det fantes bibliotek - men Hellas og Rom var langt mer preget av muntlig kultur. Varros avhandling om bibliotekteknikk har gått tapt, mens Quintilians retoriske hovevedverk - Institutio Oratoria - har overlevd. For å nevne ett eksempel.

Bibliotekene er glimrende institusjoner, og jeg støtter dem med glede. Men det er ikke dermed sagt at alle argumenter som føres i marked for bibliotekenes samfunnsmessige verdi bør slukes med hud og hår. Bibliotekenes store betydning for demokratisering og nasjonsbygging er en historisk tese heller enn et historisk faktum. Siden slutten av 1700-tallet har folkebibliotekene vært en komponent i de store norske samfunnsprosjektene, fra allmuens opplysning til demokrati og velferd for alle. Men hvor stort eller hvor lite bidraget har vært, kan bare avdekkes ved ny forskning og - ikke minst - nye, kritiske forskningsmodeller.

Glorifisering er en naturlig del av kulturbyggingen. Det gjelder både nasjoner, profesjoner og institusjoner. Vi husker det ærerike og glemmer det ynkelige. Vi framhever harmoniene og fortier dissonansene: - Her hos oss er vi en eneste stor og lykkelig familie!

Enhver reflektert historiker vet dette. Fra tid til annen er det også noen som står fram og presenterer fortida i et skarpere lys - vi kaller dem historiske revisjonister. Det har skjedd med okkupasjonshistorien. Det kan også skje med bibliotekhistorien. Vitenskap er tvil satt i system.

Biblioteket som politikk

Ni dager før Forr skrev Tone Holmquist et like engasjert innlegg - med en helt annen vinkling - i Kommunal rapport (3. mars 2005). Hun forsvarer bibliotekene med økonomiske argumenter:

Kultur skaper trivsel og tilflytting.
Kultur hindrer spesielt unge jenter fra å rømmebygda.
Kultur skaper lokal identitet og lokalpatriotisme.
Kultur markedsfører kommunen og tiltrekker seg turister.
Kultur gir arbeidsplasser

Både Forr og Holmquist bruker små retoriske grep for å gjøre stoffet levende. Prinsippdiskusjoner er tunge å lese - derfor er det lurt å illustrere med konkrete navn og hendelser.

Forr er vokst opp på Inderøy - en liten kommune (ca. 6000 innbyggere) ved Trondheimsfjorden. Han ringer rådmannen og vil vite hvorfor kommunen har satset så mye på folkebiblioteket.

"Biblioteket er et fristed for mange, for de unge, for innvandrere og for gamle. De som driver det er entusiaster, glade i boka. Da er det ikke lett for en rådmann å gå på dem og forlange nedskjæringer".

Men dette gjelder folkebibliotek over hele landet - også de som har mistet ressurser. Finnes det andre årsaker til Inderøys suksess? Internett forteller meg at folkebiblioteket - som er et kombinasjonsbibliotek med Inderøy ungdomskole og Inderøy videregående skole - flyttet inn i nye lokaler i Kulturhuset i november 2003. De rød-grønne partiene står sterkt, med tre fjerdedeler av stemmene i 2003.

Biblioteket på Inderøy har altså alliert seg med skoleverket, som står høyt på dagens politiske dagsorden. Biblioteket er mer enn et fristed - det er en læringsarena. En plassering i kulturhuset gir mulighet for samarbeid med andre miljøer om arrangementer og tjenester. Biblioteket er mer enn bøker - det er en lokal partner for kulturtiltak. Dessuten styres Inderøy av partier som legger stor vekt på solidaritet og fellesgoder. Andre politiske grupperinger ville kanskje tenkt mer på skattelettelser og individuelle valgmuligheter.

Kommunal rapport sier at kultur også er en investering. Holmquist peker på Namsos - en by som ser store muligheter i et godt lokalt rockeband: DDE. Tvedestrand har blitt bokby, og Vadsø har satset på en næringshage for kunst og kultur. En bibliotekar kunne nevnt flere kulturelle investeringer: studierom i Midt-Troms, språkteknologiprosjektet SILK på Voss, Bluesbiblioteket i Notodden - og mange andre framsynte bibliotekinitiativ.

Jeg tror mer på en framtidsrettet diskusjonsstrategi. Folkebibliotekene har en aktverdig fortid. Men bibliotekhistorie er en interesse for de få. Norsk bibliotekhistorisk selskap har 81 medlemmer. Norsk bibliotekforening har mer enn tre tusen. Vi løfter ikke den norske skolen ved å henvise til utdanningsvesenet i Babylon. Vi styrker ikke oppdrettsnæringen ved å snakke om karpedammene i det gamle Roma.

Moralen er: forsvar biblioteket med kunnskapssamfunnet som ramme. Tenk framover og ikke bakover. Internett omkalfatrer alle litterære produksjonsprosesser. Google er allerede bibliotekenes største konkurrent. Ingen i Norge planla det slik - og bare de færreste ante hva som ville skje.

Internettrevolusjonen startet for femten år siden. Vi er - etter min vurdering - omtrent halvveis i løpet. Hvor er bibliotekene, studiesentrene, næringshagene og norsk språkteknologi etter ytterligere femten år? Det er her det nye handlingsrommet formes. Hvis biblioteket først og fremst forsvares med historiske argumenter, øker faren for at biblioteket skal bli historie.

Ressurser

Gudleiv Forr. Fra Babylon til Google
Tone Holmquist. Kulturens nye venn og alibi
Tord Høivik. Folkebibliotek og næringsutvikling
Micha F. Lindemans. Janus

6. mars - 10/05

Fire hundre prosent

Fredag 4. mars forsvarte min kollega Svanhild Aabø ved JBI sin doktorgrad om verdien av folkebibliotekene Selve avhandlingen heter The value of public libraries. A methogological discussion and empirical study applying the contingent valuation method. I denne artikkelen gir jeg en kort presentasjon av struktur og innhold.

Avhandlingens struktur

Avhandlingen består av fire fagartikler (fra 20 til 35 sider) og en lengre innledning (75 sider) som binder dem sammen. Den første artikkelen er også utgitt på norsk - det er kapittelet "Verdsetting av folkebibliotek", på s. 246-268, i boka Ragnar Andreas Audunson og Niels Windfeld Lund (red.) Det siviliserte informasjonssamfunn. Folkebibliotekenes rolle ved inngangen til en digital tid. (Oslo: Fagbokforlaget, 2001).

De tre neste artiklene, som er mer tekniske, heter:

Rational choice and valuation of public libraries: Can economic models for valuating non-market goods be applied on public libraries? Her er Ragnar Audunson medforfatter
Public library valuation, nonuse values and altruistic motivations. Her er økonomiprofessoren Jon Strand medforfatter.
Valuing the benefits of public libraries. Her er Svanhild eneforfatter.

La meg med en gang si: mye av dette er svært krevende stoff. Selv førsteopponenten - den meget erfarne og høyst vitale professor Bob Usherwood fra University of Sheffield - ba Svanhild si fra hvis det var noe han ikke hadde forstått. For de som vil gjøre seg kjent med stoffet, uten å kjempe med komplisete økonomiske begreper, anbefaler jeg den norske artikkelen. Her blir problemstillingen og metodene presentert på en lettfattelig måte.

Den tyngste teksten, som må regnes som avhandlingens kjerne, er artikkel fire: Valuing the benefits of public libraries. Pressemeldingen om doktoravhandlingen sier litt om innholdet. Jeg håper Svanhild også vil lage en fyldigere populærversjon av dette stoffet.

Offentlige goder

Folkebibliotekene er et offentlig gode. I Norge - som i de aller fleste land - er det gratis å bruke bibliotekets tjenester. Noen må likevel betale for biblioteket. I Norge er dette kommunenes ansvar.

I tillegg bidrar fylkene med støttetjenester gjennom fylkesbibliotekene, og staten med støtte til ulike nasjonale tjenester, til innkjøpsordningen, til forfatterkompensasjon og til strategisk utviklingsarbeid (ABM-utvikling). Men kommunene er viktigst - og avhandlingen dreier seg bare om det kommunale nivået.

Mange goder har en slik karakter at de ikke kan - eller ikke bør - selges på et marked. I økonomisk teori er landets forsvar det klassiske eksempelet. Den tryggheten forsvaret (forhåpentligvis) gir en nasjon, kan ikke deles opp og selges i individuelle porsjoner. Hvis svenskene angriper, skiller de ikke mellom mitt hus og naboens. Vi blir begge okkupert av søta bror.

Når den tapre norske hær rykker fram over Romeriksåsene og kaster svenskene ut av Gjerdrum, kan de ikke la det bli igjen et par gossar hos naboen - fordi han ikke har betalt skatt. Forsvaret favner alle eller ingen. Slike udelelige fellesgoder kalles rene offentlige goder.

Bibliotekets tjenester har en mer sammensatt karakter. Bøker kan lånes ut gratis, men de kan også lånes ut mot en årlig avgift - som i Nederland - eller til stykkpris - som filmene i en videosjappe. Det er teknisk mulig å leie ut bøker og andre medier mot betaling. Når staten pålegger kommunene å levere gratis bibliotektjenester til innbyggerne, skyldes det andre hensyn.

Den vanligste økonomiske begrunnelsen kan formuleres slik: Bibliotekets tjenester skaper verdier. Bibliotekavgifter ville åpenbart (1) øke kommunens inntekter og (2) redusere forbruket av bibliotektjenester. Men de økte inntektene ville bli mindre - og kanskje langt mindre - enn de verdiene som ville gå tapt.

Dette er ikke noe vi positivt vet. Det er en hypotese. Og det er vanskelig å avgjøre om hypotesen er korrekt. Inntektene fra bibliotekavgifter kan telles og måles. Men hvordan i all verden kan vi beregne de verdiene som eventuelt går tapt på grunn av redusert bruk?

Hva er verdien av et bibliotek?

Avhandlingen dreier seg i bunn og grunn om denne spørsmålsstillingen. Svanhilds metode - betinget verdsetting (contingent valuation) - har tidligere blitt brukt ved en lang rekke studier av kultur- og miljøgoder som ikke omsettes på noe marked. Hva er verdien av en park? Av et teater? Av ren luft? Her brukes den på norske folkebibliotek.

Et tilfeldig utvalg på ca. ett tusen personer over 15 år ble intervjuet av et meningsmålingsbyrå i januar 2000. Personene ble (for å si det enkelt) spurt hvor mye de var villige til å betale for å opprettholde folkebibliotekets tjenester. Hovedkonklusjonen var enkel: sett under ett var publikum - i prinsippet - villig til å betale fire ganger så mye per hussstand som det bibliotekene faktisk koster (420 kroner pr. husstand i 2000).

Jeg må innrømme at innsamlingsmetoden var atskillig mer komplisert enn det jeg her gir inntrykk av. Svanhild samlet også inn andre data om personene: deres bruk av bibliotek, deres holdninger til bibliotek - og bakgrunnsdata om utdanning, bosted, interesse for kultur, m.m. Avhandlingen inneholder mye stoff om kulturøkonomi og målemetoder og mange kommenterte tabeller om detaljer i det empiriske materialet.

Konklusjon

Men som en første tabloid tilnærming - til et stort stoff og et krevende akademisk arbeid - kan vi likevel si:

Det brede publikum opplever at folkebiblioteket skaper verdier som langt overstiger det bibliotekene faktisk koster.

Hvorfor investere i pyramidespill når biblioteket gir en avkastning på 400 prosent?

27. februar - 09/05

Ormen Lange

Det er snart tid for statistikk. Over hele landet sitter biblioteksjefene og venter med lengsel. Hvor bliver Ormen Lange? Vanligvis ramler skjemaene inn midt i vintermørket. Men nå lyser sola på himmelen og påskemarsipanen i butikkene. Kommer ikke Olav Trygvasson?

På denne tida i fjor var debatten om bibliotekstatistiske problemer allerede i i full gang - jeg skrev senere en liten oppsummering. På grunn av KOSTRA har statistikken blitt et viktig anliggende for bibliotekene. Hovedprinsippene for årets statistikk blir neppe annerledes enn i fjor. Men det foregår et revisjonsarbeid, både i Norge og internasjonalt, som etter hvert vil påvirke den offisielle statistikken.

Det er ikke lett å få oversikt over dette arbeidet - og jeg mener bibliotek-Norge bør oppfordre ABM og Staistisk Sentralbyrå til å synliggjøre hva som foregår på denne fronten. Det betyr, rent konkret, at møteplaner og møtereferater legges ut på nettet, og at de faglige spørsmålene som diskuteres internt i komiteene også bringes ut i bibliotekmiljøet - på en lett tilgjengelig måte.

Utadrettet formidling krever en tilpassing til leserens behov - og leseren er i dette tilfelle opptatte bibliotekfolk uten teknisk trening i statistikk, indikatorutvikling og økonomisk teori. For å oppmuntre til en slik faglig dialog mellom vesenets "organer", på den ene siden, og dets operative hender og føtter, på den andre, har jeg lagt til rette en liten argumentsamling.

Statistikken har økonomisk betydning på flere måter. Norske forfattere mottar nå samlet bibliotekvederlag på ca. 65 millioner kroner i året fordi deres verk "disponeres til utlån i offentlige bibliotek". Beløpet bygger på statistikk over bestanden - altså hvor mange enheter - av bøker, kassetter, plater osv - som finnes i offentlige folke-, skole- og fagbibliotek. I Danmark har man - så vidt - reist spørsmålet om "at gøre bibliotekspengene afhængige af faktiske udlån i stedet for af beholdningen".Og Hva er egentlig bibliotekenes bestand i den digitale tidsalder? Erlend Ra og Signy Irene Karlsen skrev denne interessante artikkelen i Bok og bibliotek i fjor - og den er i hvert fall ikke foreldet siden da.

Statistikken kan også minne oss om faglitteraturens posisjon i bibliotekene. Barn leser klart mest skjønnlitteratur (ca. 80% av utlånet). Men voksne låner nesten like mye fag- som skjønnlitteratur: 46% av utlånet i 2003 var fagbøker. Det er dessuten sannsynlig at bøkene og bladene som brukes inne på bibliotekets område - uten å lånes - i svært høy grad er fagbøker og fagpresse.

Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening startet et treårig prosjekt om faglitterær formidling i 2003 - og de som har et årshjul hengende på veggen vil vite at den første planleggingen av årets forskningsdager til høsten starter i begynnelsen av mars. Faglig kunnskap og formidling har i løpet av få år blitt et viktig politisk tema. Gjennom SFPs kampanje håper vi å delta i forskningsformidlingen - ikke som flue på lasset, men som en selvstendig kunnskapspolitisk aktør med høyverdig kompetanse og massiv erfaring fra grasrota.

***

Siden sist har vi også fått svar på tidsskriftenqueten fra Scandinavian Public Libraries Quarterly. Hovedbudskapet var: vi tar gjerne mot tips om interessante emner, men vi kontakter selv de forfatterne vi vil ha. De nærmeste fristene for artikler til de tre tidsskriftene som ber om innsendte bidrag, er forøvrig:

28. februar. Bok og bibliotek
2. mars. Bibliotekaren
3. mars. Bibliotekforum

20. februar - 08/05

Det er fire uker til påske - og jeg noterer fire begivenheter på bibliotekfronten.

Fredag 4. mars disputerer Svanhild Aabø (hjemmeside) med avhandlingen The value of public libraries: A methodological discussion and empirical study applying the contingent valuation method. Arbeidet viser at folkebibliotekene - i brukernes øyne - er verd langt mer enn de koster. For hver krone kommunene bruker på bibbliotekene, sier velgerne, får vi verdier for fire kroner tilbake. Dette er, som pressemeldingen sier, et solid argument for satsing på bibliotek.

SFP gratulerer med et viktig bidrag til norsk bibliotekforskning. Nettstedet kommer tilbake med en fyldig presentasjon av innholdet etter disputasen. I mellomtida kan vi jo sette bibliotekets driftsutgifter i sammenheng med antall besøk på biblioteket. I 2003 brukte kommunene kanskje 250 kroner per innbygger på folkebibliotekene. Det tilsvarer ca. 50 kroner per besøk - altså mindre enn en kinobillett.

Mye tyder på at aktiviteter som foregår på biblioteket er minst like viktige for folk som det å låne bøker og andre medier. Forsiktig anslått kan vi da si at kommunene betalte 25 kroner for hvert utlån og 25 kroner for andre tjenester (veiledning, oppgavearbeid, bruk av PC, lese aviser og tidsskrifter, osv.). Men den anslåtte verdien slik brukerne ser det - sier Svanhild - er ca. 200 kroner per besøk.

Svanhild har arbeidet med informasjonsøkonomi siden 1988 (se publikasjonslisten) og underviser bl.a. i informasjons- og kulturøkonomi ved Høgskolen i Oslo.

Tirsdag 8. og onsdag 9. mars arrangerer ABM-utvikling den første av to samlinger om bibliotekscenarier. Da skal det sentrale konsulentfirmaet ECON starte en scenarieprosess med ca. tretti deltakere. Det andre møtet er lagt til 13.-14. april.

På det første møtet skal ECON hente inn synspunkter på de viktigste langsiktige endringsfaktorene fra mot 2020. Deretter vil ECON skrive ut noen scenariefortellinger, som deltakerne skal kommentere på møte nummer to. Der vil det sikkert også bli diskusjoner av konsekvensene for framtidas bibliotek. Du kan lese mer om dette på ABM-utviklings nettsted. ECON ble forøvrig valgt etter utlysning.

ABM har også - meget positivt - invitert til "en åpen dialog med alle miljøer som er interessert i og vil bli berørt av bibliotekutredningen." Dette åpner for interessante diskusjoner med direktoratet, som jo har ansvaret for utredningsarbeidet. Referansegruppa er rådgivende, så bibliotek-miljøet kan først og fremst påvirke utredningen ved spennende ideer og solid argumentasjon. SFP vil både satse på å delta og å bidra til at andre deltar i den framtidsrettede høyttenkningen en åpen scenarieprosess innebærer. Se også Kniven på strupen og Framtidstekster.

Onsdag 9. mars arrangerer Troms fylkesbibliotek og bibliotekene i Skjervøy og Nordreisa et fengende seminar om Biblioteket som arena for læring - og det blir antagelig en fortsettelse neste dag. I tilknytning til seminaret blir det også en markering av kampanjen Folkebiblioteket i kunnskapssamfunnet. Troms har et usedvanlig spennende biblioteklæringsmiljø med sterke nettverk mellom folkebibliotekene. Jeg har tenkt å delta - og rapporterer i Søndag kveld 13. mars.

Endelig har vi Halmstadkonferansen, som foregår i den nysvenske byen Tønsberg 10.-11. mars. Dette er en konferanse med fokus på folkebibliotek i framtiden og framtidens folkebibliotek. Svenskene har gjennom noen år vært flinke til å jobbe strategisk - da tenker jeg ikke bare på Halmstadkonferansene, men også på Møteplasskonferansene i Borås.

13. februar - 07/05

SFP og e-demokrati

Stjørdal på verdenskartet

For SFP og Trøndelag har dette vært en verdenshistorisk uke: endelig er gruppa formelt stiftet. Det skjedde altså på Rica Hell hotell i Stjørdal, kl. 1030-1200, torsdag 10. februar. Et tjuetalls mennesker diskuterte interimsstyrets forslag til vedtekter - som ble litt revidert; surfet raskt gjennom årsberetning og handlingsplan; godkjente budsjettet - som inkluderte et tidsbudsjett; og ba oss fortsette videre på samme kurs. (Referatet kommer om et par dager).

Informasjon og debatt

Denne kursen er digital. IKT dreier seg stadig mindre om informasjon, som er enveis, kjedelig og belastende; og stadig mer om kommunikasjon, som er toveis, overraskende og engasjerende. Hvis du fikk valget mellom to ulike møter om bibliotekpolitikk: enten et informasjonsmøte eller et debattmøte - hva ville du velge? Hva trenger du mest i din hverdag: mer informasjon fra insiderne - eller mer dialog med de som bestemmer?

Vi i SFP tror i hvert fall på kommunikasjon, debatt og dialog. Vi tror diskusjonene bør være mest mulig åpne og tilgjengelige. Derfor bør de dokumenteres. Her åpner internett helt nye muligheter for medinnflytelse, medbestemmelse og demokrati. De færreste kan møtes i samme fysiske rom og delta i samme umiddelbare debatt. Men på nettet kan alle følge med - kanskje ikke fra sekund til sekund, men i hvert fall fra dag til dag.

E-borgerskap

Dette er spesielt viktig for en organisasjon med deltakere og problemstillinger som dekker hele Norge. I det offentlige snakker man om e-forvaltning og e-borgerskap. Vi mener bevisst bruk av digital kommunikasjon er like viktig innenfor sivilsamfunnet og de frivillige organisasjonene.

NBFs nye nettredaktør, Anders Ericson, spør om vi er Norges mest (post)moderne organisasjon? Han tenkte på vårt kommende elektroniske valg. Gjerne det. Andre kommuniserer minst like godt og levende over nettet. Men foreløpig har vi ikke hørt om noen som satser på nettbaserte nominasjoner og valg.

Det ville i grunnen passe svært godt om bibliotekene og deres organisasjoner satset på e-demokrati. Folkebibliotekene har et godt startgrunnlag:

de kjemper for ytringsfrihet
de var tidlige brukere av IKT - i form av bibliografiske databaser
og de begrunner sin eksistens med demokrati som argument

Som politisk sak er dette et stigende tema på den politiske dagsorden - og der er det trangt om plassen. Men en god utgangsposisjon er selvsagt ikke nok. Man må også begynne å løpe. Det betyr, slik jeg ser det, minst tre ting. Et bibliotek - eller et fylkesbibliotek - som vil styrke sin profil ved å ta opp e-demokrati som satsingsområde må

hente inn noe informasjon om det som allerede er tenkt og gjort på området
diskutere, bearbeide og videreutvikle disse ideene for lokale forhold (bibliotekenes egne organisasjoner, andre frivillige organisasjoner, kommunen, fylkeskommunen)
selve prøve ut elektronisk demokrati i praksis

Deltakerdemokratiet

Straks vi begynner å tenke på den praktiske gjennomføringen, oppdager vi at elektronisk demokrati peker i retning av nye organisasjonsmodeller. Vi har mange gamle vaner og forventninger som er knyttet til papiret. Hvis vi lar de digitale kommunikasjonskanalene komme til sin rett, vil organisasjonene bli mindre topptunge.

Digitale diskusjonsfora og digitale beslutningsprosesser gir bredere deltakelse og mindre behov for styring fra sentralt hold. Vi får ikke innflytelse ved å avgi stemmer, men ved å delta i (nettbaserte) debatter og ved å samarbeide om konkrete tiltak - som koordineres over nettet. Det indirekte demokrati, som bygger på valgte representanter, blir mindre viktig enn det direkte og personlige bidraget fra enkeltpersoner og engasjerte grupper.

Arbeidsoppgaver

Digital kommunikasjon har å gjøre med våre arbeidsformer. Når det gjelder innholdet, skal gruppa særlig arbeide med å:

Begrunne bibliotekets betydning for lokalsamfunnet
Utvikle slagkraftige modeller for bibliotekøkonomi og bibliotekstatistikk
Lære av bibliotekvirksomheten i andre land
Gjøre folkebiblioteket synlig, viktig og politisk relevant utenfor bibliotekenes eget miljø

Nedenfor finner du lenker til det SFP hittil har skrevet eller gjort på disse fire områdene:

1. bibliotekets betydning for lokalsamfunnet

21/04. Den finske modellen.
14/04. The library as part of the regional impact of a town.
8/04. Access for everybody!
6/04. Fra lagring og lån til produksjon og publisering.
5/04. En visjon for Gjerdrum folkebibliotek
1/04. Biblioteket som aktør i samfunnet

2. modeller for bibliotekøkonomi og bibliotekstatistikk

7/04. Tips om bibliotekstatistikk
3/04. På tur i Annerledeslandet. Statistikkdebatten på biblioteknorge.
2/04. Når statistikk blir politikk. Om KOSTRA og norsk bibliotekstatistikk.

I tillegg kommer kurset (februar 2005) Sett pris på biblioteket. Et kurs om fornuftig bruk av statistikk.

3. Lære av bibliotekvirksomheten i andre land

Det viktigste SFP har gjort på dette området har vært å ta initiativ til at den internasjonale kampanjen @your library også blir en del av NBFs strategiske arbeid.

SFP vil også satse på å bygge ut internasjonale nettverk mellom mindre folkebibliotek, blant annet i forbindelse med IFLA 2005 (intern side).

4. Gjøre folkebiblioteket synlig, viktig og politisk relevant

21/04. Den finske modellen
20/04. Hva vi vil - og ikke vil
19/04. FOKUS 2005: en omverdensanalyse
18/04. Nulla dies sine linea
17/04. Folkebiblioteket: et sted å lære - på vei mot kunnskapssamfunnet
9/04. Kniven på strupen
3/03. Lobbykurs. Kurs i Drammen

Den viktigste satsingen er imidlertid kampanjen FOKUS 2005: Folkebiblioteket i kunnskapssamfunnet - som startet med en pressekonferanse på Stortinget 19. januar.

6. februar - 6/05

Fabulering først
En kommentar til ABM-media

Bok og bibliotek

ABM-utvikling har gått inn for å opprette en egen stiftelse, ABM-media - som skal overta utgivelsen av Bok og bibliotek, Museumsnytt og kanskje flere tidsskrifter i tillegg (se RTF-fil). Dette betyr debatt. En gammel likevekt forstyrres. De tre nasjonale bransjetidsskriftene - Bok og bibliotek, Bibliotekforum og Bibliotekaren - må utvikle en ny balanse seg i mellom. De tre ABM-sektorene vil bli tettere koplet til hverandre. For folk utenfor våre miljøer er dette uvesentlige begivenheter i en fjern galakse. Men for folk i bibliotekbygda kan det minne om en foreslått kommunesammenslåing. Hjerter og tunger settes i brann.

Jeg ser fram til diskusjonen. Beslutningen er lett å forstå - innenfor norsk politisk kultur. Bok og bibliotek har blitt et vitalt og uforutsigbart bibliotekblad som det svinger av - hver gang. I den norske tradisjonen er det vanskelig for et statlig direktorat å utgi et frittalende tidsskrift. Det hjelper ikke med erklæringer og redaktørplaketter. Eieren blir assosiert med innholdet, selv om redaksjonen har hundre prosent frie hender.

Les globalt - publiser lokalt

Men de grunnleggende årsakene ligger dypere. Nok en gang er det teknologien ("produksjonskreftene") som haler og drar i organisasjonene ("produksjonsforholdene"), Dagens bransjetidsskrifter bærer preg av papirets formidlingsformer fra slutten av 1900-tallet. Før eller senere må de foreta spranget inn i den digitale medieverden. Av de "tre store" er det Bok og bibliotek som har kommet lengst med å utvikle former som svarer til dagens media. Jeg tenker på grafisk design, på valg og vinkling av stoff og - selvsagt - på bevisst utnytting av digitale ytringsformer (blogg).

Den kommende debatten om ABM-media er en god anledning til å stille spørsmålet: er tida kommet til å tenke digitalt? Da mener jeg ikke å droppe all bruk av papir. En digital forståelse betyr å sette nettet i sentrum - og betrakte papiret som en støttespiller. Gutenberg utryddet ikke de håndskrevne manuskripter - men trykkere, forfattere og lesere begynte å tenke på bøker som en masseprodusert vare. Nettet innebærer en like stor revolusjon: publiser lokalt - og les globalt. Hvis du søker etter beviser, så se deg omkring. Det du leser er jo digitalt. Si monumentum requiris, circumspice.

Den egentlige teksten

Den digitale utviklingen i bibliotekmiljøet er svært ujevn. På noen områder - som epostlister og kulturnett - er digital kommunikasjon kommet ganske langt. På andre områder dominerer en velvillig, men ubevisst tilgjengeliggjøring av dokumenter skrevet og strukturert for papir, i kronglete formater som Word og PDF.

De som er vant til å surfe mellom HTML-dokumenter, blir plutselig tvunget til å redusere arbeidshastigheten til en fjerdedel - og må bruke Googles HTML-versjoner av PDF-dokumenter for å klippe og lime. Vi banner og sverger hver gang Adobe ubedt dukker opp. PDF-leseren kan være så gratis den vil - men den ødelegger hele arbeidsrytmen. Jeg betrakter ikke en organisasjon som digitalt bevisst før den skjønner det digitale arbeidets ergonomi - og har en strategi for å skape et integrert digitalt arbeidsmiljø.

Den amerikanske dataforeningen - ACM, eller Association for Computing Machinery - var kanskje den første store organisasjonen som tok dette på alvor. ACM utredet sin nye publiseringsstrateg i 1997 og implementerte sitt Digital Library i 1998. Fra da av var publiseringens indre kjerne rent digital. De store ACM-bladene utgis som før - men det er de webbaserte tekstene som er kilden, opphavet og arkivet. Det er ikke lenger data som supplerer papiret, men papiret som formidler de digitale tekstene. Den egentlige tekst er digital.

Jakten på synlighet

Tidsskrifter ligner på flyselskaper. De er kraftfulle symboler og nyttige verktøy på samme tid. Den praktiske nytten er åpenbar: passasjerer trenger transport og fagfolk trenger lesere. Men antall flyselskaper og bibliotektidsskrifter i verden er langt større enn våre praktiske behov skulle tilsi. Flyene bærer landets flagg og tidsskriftene bærer organisasjonens logo. De er - i markedsføringens språk - profileringsprodukter. De synliggjør eierne og deres fanesaker. De bygger identitet innad og respekt utad. Derfor blir de opprettholdt i større antall enn den rene etterspørsel etter flyturer og faglig lesestoff skulle tilsi.

ABM-profesjonene trenger gode bransjeblader - men det er lite effektivt å produsere en rekke ulike blader helt uavhengig av hverandre. Hvis vi skifter til en digital forståelse av publisering, blir det langt lettere å kombinere profilering med rasjonell tidsskriftproduksjon. En rekke tekniske funksjoner kan ivaretas i fellesskap, med samme systemer for abonnment, produksjon, markedsføring, kunderelasjonshåndtering (CRM), lagring og gjenfinning.

Også på innholdssiden tror jeg det er mye å hente. Spesialiserte fagbladutgivere - som ACM i IKT-verdenen - har intellektuelle stordriftsfordeler. De kan bygge opp stimulerende miljøer der forfattere, redaktører, illustratører og faglige interessegrupper lærer av hverandre. IKT gjør det samtidig lett å opprettholde de symbolske identiterer. Det er lett å lage trykte blader med ulik grafisk profil - og å presentere det samme digitale innholdet gjennom ulikt profilerte grensesnitt.

Jeg vet ikke om tiden er moden for det digitale jentespranget - eller om partene må halte videre hver for seg ennå noen år. Men vi er tross alt midt i en scenarieprosess. Det er i grunnen dette scenariet som metode handler om: å gi slipp på gamle tankefigurer for å skape plass for nye ideer. Tanken om et ABM-media er et godt utgangspunkt. Det er lov å være kritisk, skeptisk og negativ. Men ikke øyeblikkelig - vær så snill! Vi må starte med å fabulere.

Gjerdrum, 6. februar 2005
Tord Høivik

30. januar - 5/05

De neste fasene

FOKUS 2005 er et prosjekt som skal gjennomføres i løpet av året 2005. Prosjektet ble initiert høsten 2004, lansert i januar 2005 og avsluttes i desember 2005. Vi tar sikte på en sluttevaluering rett over nyttår 2006.

Månedene oktober 2004-januar 2005 brukte vi til å skape politisk støtte for kampanjen og til å gjennomføre lanseringen på Stortinget - med tilhørende seminar på Deichmanske bibliotek.

Fram til påske tror jeg det viktigste vi kan gjøre er å aktivisere NBFs organisasjon og regionale bibliotekmiljøer, slik at bibliotekfolk i større grad kan opptre som deltakere, utfordrere og premissleverandører i den strategiske og politiske debatten om bibliotekene. Vi må rett og slett styrke vår vilje og evne til å debattere i det offentlige rommet.

Her blir NBFs strategimøte i Stjørdal 10.-11. viktig - men vi må også sørge for at det store flertall - som jo ikke drar til Hell - blir invitert inn i prosessen.

Etter påsken vil valgkampen sikkert bli mere intens, samtidig som IFLA pluss et titalls satellittkonferanser nærmer seg. Det er nå vi har best mulighet for å bli mer synlige, lokalt, regionalt og nasjonalt. Og vi blir synlige, ved å stå fram - med klare meldinger, friske ideer, langsiktige perspektiver og spennende modeller - om samfunnet rundt oss.

Det er bare noen få tusen mennesker som er dypt interessert i bibliotek i og for seg. Det er ikke nok å være godhjertet. For å klatre til værs på politikkens steile dagsorden, må vi forankre våre argumenter i de andres verdier og interesser.

Finnene har klart det. Noen uker etter påske arrangerer finnene en spennende konferanse for små og mellomstore bibliotek i Norden: "Small is beautiful - networking makes us stronger". Flere fra SFP-gruppa planlegger å delta. Vi har mye å lære om kunnskapdspolitikk, innovasjon og bibliotek.

I juli tygger vi drøv på norske enger og sydlige strender. I august og september er det konferansetid og siste fase i valgkampen. Da er det vel bare å samle kreftene, krysse fingerne, stikke dem i jorda og følge den fossende elven mot havet. I kampanjen blir årets siste måneder, oktober til desember, forhåpentligvis en tid for konsolidering, nettverksbygging og tenksom skriving.

Bibliotekarer er ikke (som gruppe) en gjeng skarpskodde teoretikere som går ut i verden og anvender sin bibliotekvitenskap på lokalsamfunnet. De er tidsbeklemte praktikere som handler innenfor en gjenstridig virkelighet - og som oppnår teoretisk tyngde ved å reflektere over sin praksis.

Praksisen og faget utvikler seg hovedsaklig ved refleksjon - dersom den fører til læring og fornyet praksis. Læringsmekanismene må ivaretas og bygges inn i kampanjen. Ellers blir den - som mange andre prosjekter - et blaff i mørket og et stjerneskudd i natten. Varig opplysning tar tid og møter motstand.

Hva skal vi snakke om?

Hvilke sentrale temaer skal vi ta opp innenfor den generelle rammen: Folkebiblioteket i kunnskapssamfunnet? For å få ballen til å rulle nevner jeg ti mulige temaer. Det finnes sikkert flere.

Folkebiblioteket som læringsarena - i kunnskapssamfunnet
Den finske modellen for kunnskapsutvikling og bibliotekstrategi
Folkebiblioteket som forskningsformidler - i kunnskapssamfunnet
Folkebibliotekets bidrag til en lokal kunnskapspolitikk
Hva forteller bibliotekstatistikken om folkebibliotekene - og hva forteller den ikke.
Flerkulturelle tjenester og globale nettverk: Folkebibliotekene i verdenssamfunnet
Høye trær trenger dype røtter: Om lokal tilhørighet i kunnskapssamfunnet
Lojalitet, taushet eller fri debatt: kan folkebibliotekene bidra til å bevare ytringsfrihet på jobben?
Folkebiblioteket som kulturelt verksted - i kunnskapssamfunnet
Hvor er Norge og folkebibliotekene om tjue år: framtidsbilder og scenarier

23. januar - 4/05

Kampanjen starter

Uka var sterkt preget av lanseringen. Kampanjen Folkebiblioteket i kunnskapssamfunnet (FOKUS 2005) ble lansert 19. januar med en pressekonferanse på Stortinget (program) og et faglig seminar (program) på Deichmanske bibliotek. Dagens høydepunkt - mener jeg - var innlegget fra Troms- Det har vi publisert i en fem og en tyve minutters versjon - for henholdsvis Stortinget og seminaret. På NBFs nettsted har Anders Ericson rapportert fra pressekonferansen.

FOKUS 2005 er imidlertid ikke tenkt som en lobbykampanje. Stortinget, partiene og politikerne kan være viktige støttespillere, men det er det politiske engasjementet i kommunene og fylkene som bestemmer folkebibliotekets vilkår. På pressekonferansen sa Rolf Reikvam at han håpet bibliotekene kunne ble en valgkampsak. Det håper vi også.

Vi trenger en frisk og levende debatt rundt folkebibliotekenes rolle i morgendagens lokalsamfunn. Det arbeidet som blir gjort sentralt har først og fremst har betydning som støtte og stimulans til lokal virksomhet.

Neste skritt

Spesialgruppen har formulert fire målsettinger for kampanjen: egenutvikling, faglig debatt, synliggjøring og politisk relevans: Hva vi vil - og ikke vil.

Kampanjeutvalget har ikke hatt noe nytt møte etter lanseringen, så jeg kan ikke rapportere om konkrete planer framover. Men det ligger i kortene at de neste skrittene i hvert fall omfatter:

Å gjøre logoer og maler til skriftlig materiell lett tilgjengelig på nettet.
Å levere ferdiglaget kampanjemateriell av god kvalitet (til kostpris?)
Å invitere til friske debatter om folkebibliotekpolitikk og -strategi
Å organisere deling av erfaringer og gode råd om arrangementer og nettverksbygging i digitale fora
Å skrive og publisere digitale tekster som andre kan bruke, tilpasse og videreutvikle - for sine egne formål.

Mer: Lanseringen av FOKUS 2005

Andre saker

Vårt Land har lagt merke til at folk bruker biblioteket på nye måter (se Kultur 20. januar 2005).
Finland har utgitt et interessant bibliotekpolitisk program for 2001-2004 - finnes i svensk versjon (PDF).
Finnene har også laget retningslinjer for sponsing av bibliotek.

IFLA

De siste IFLA-fristene nærmer seg. Seksjonen for skolebibliotek inviterer til å sende forslag - med frist 31. januar: http://www.ifla.org/IV/ifla71/call-2005-school-e.htm

Den samme fristen gjelder for søknader om reisestipend for bibliotekarer i utviklingsland, der NORAD har gitt femti stipend. Se: http://www.ifla.org/IV/ifla71/grant-e.htm

SFP tror internasjonalt biblioteksamarbeid bør forankres i personlige og faglige netverk på grasrota. Samarbeid på tvers av kulturer (selv innenfor Europa) er krevende, slik at mye arbeid må legges i å bli kjent og i den konkrete planleggingen av innholdet i samarbeidet.

De ideene som er presentert på (Oslo)-IFLAs nettsted er utmerkede: kopling til nettverk i Norge, vekt på langvarig samarbeid, mulighet for studie- og praksisopphold og betydningen av en "toveis læreprosess": http://www.ifla2005oslo.no/nyheter/norad_stotte.shtml

Det er Internasjonalt utvalg i NBF som vurderer søknadene.

16. januar - 3/05

Lanseringen

Fortsatt er det lanseringen som står i hodet på oss. FOKUS 2005 lanseres altså med en pressekonferanse på Stortinget 19. januar kl. 1300.

Åpent seminar

Samme dag kl. 1430-1615 arrangerer NBF og SFP et åpent seminar om Kunnskapspolitikk og bibliotekstrategi på Deichmanske bibliotek. Her vil biblioteksjef Kristin Strand Iden ved Lenvik folkebibliotek og biblioteksinspektør Barbro Wigel-Ryynänen ved Undervisningsministeriet i Finland innleder til diskusjon.

Program

Trond Minken (biblioteksjef, Lillehammer, leder SFP)
Åpning (5 min)
Kristin Strand Iden (biblioteksjef, Lenvik)
Biblioteket som læringssenter. Erfaringer fra midtre Troms.
20 minutter innledning + 25 minutter diskusjon.
Barbro Wigell-Ryynänen (rådgiver, Undervisningsministeriet, Finland)
Bibliotekenes rolle i en nasjonal kunnskapsstrategi. Erfaringer fra Finland.
20 minutter innledning + 30 minutter diskusjon
Bozena Rasmussen (biblioteksjef, Gjerdrum, nestleder SFP)
Avslutning (5 min)

Kristin Strand Iden skal altså snakke om lokale tjenester for studenter (se Bibliotekenes studierom), mens bibliotekrådgiver Barbro Wigell-Ryynänen forteller hvordan Finland er annerledes.

Bozena Rasmussen har blitt svært engasjert av den finske modellen, og har nylig skrevet to artikler som kan brukes som bakgrunnsinformasjon:

Den finske modellen. Kan Finlands bibliotekmodell overføres til Norge?
Se opp til Finland. Om Finland som kunnskapsnasjon.

Seminaret er åpent for alle interesserte. Vi serverer kaffe, kjeks, frukt og mineralvann. Av hensyn til planleggingen ber vi om påmelding til NBF senest tirsdag 18. januar - helst på e-post til nbf@norskbibliotekforening.no.

Skriv i vei ...

Vil du skrive en artikkel i 2005? Vi har nå fått klare og nyttige svar fra ABM (tidsskriftet) og fra de tre norske bibliotekbladene som inviterer til å sende inn stoff. Jeg takker redaktørene Erling Bergan, Lars Egeland, Chris Erichsen og Ingrid Stephensen - og har laget en samlet oversikt over de sentrale tidsskriftene for alle bibliotekfolk som vil skrive for det norske miljøet. Redaktørene venter spent ...

IFLA

Det begynner også å skje ting på den norske IFLA-komiteens nettsted. Flere seksjoner inviterer til å sende forslag på papers. Og fristen for å foreslå poster (som kan gjelde et hvilket som helst bibliotekemne) er altså 16. februar.

Også nominasjonsprosessen til IFLAs organer er i full gang. NBF arrangerte et konsultasjonsmøte i Oslo tirsdag 11. januar og deltar på et tilsvarende nordisk møte i Finland mandag 17. januar. Det er fortsatt mulig å nominere - IFLAs frist er 2. februar.

IFLA har mer enn førti faglige seksjoner. De som vil stille til valg, må nomineres av et medlem av seksjonen - men de trenger ikke selv å være medlem på forhånd. Det viktigste kravet til de nominerte - i tillegg til faglig kompetanse - er at de selv kan finansiere deltagelse på møtene. For nye kandidater betyr dette - i praksis - å kunne finansere faglige reiser til Oslo (2005), Seoul (2006), Durban (2007) og Quebec (2008).

Ut fra min egen IFLA-erfaring vil hver slik tur - med reise, opphold og konferanseavgift - koste rundt 15000 kroner (+/- 5000). For kandidater fra rike land og institusjoner er dette overkommelig. For fattigere institusjoner blir det fort en barriere mot å delta - som nok påvirker IFLAs rekruttering og dermed også dens organisasjonskultur.

Årlige møter i denne målestokken betyr også en stor belastning. Svært mye penger og svært mye personlig energi suges opp av arrangementet. Den internasjonale museumsorganisasjonen har kongresser hvert tredje år - og arkivorganisasjonen hvert fjerde.

Mange nordiske deltakere har vært kritiske til hyppigheten. Men det er umulig å vite om IFLA kan motiveres til å endre kurs. Organisasjonen har betydelige inntekter fra arrangementet. Men arbeidsformen begrenser åpenbart rekrutteringen. Og dette må det være mulig å diskutere - saklig - i åpne fora. De nordiske landene har allerede bidratt positivt når det gjelder å modernisere IFLA. Og siden SFP særlig skal ivareta de mindre folkebibliotekene, kan vi gjerne arbeide for en bredere rekruttering og et mer moderne IFLA.

9. januar - 2/05

IFLA-konferansen

For Spesialgruppen blir året 2005 sikkert preget av tre prosesser:

Kampanjen om "Folkebiblioteket i kunnskapssamfunnet", der vi arbeider tett
sammen med NBF sentralt
Bibliotekutredningen, der ABM-utvikling - gjennom referansegruppen - har satset
på et nært samarbeid med bibliotekmiljøet
IFLA-konferansen i Oslo 14.-18. august, med forberedelser og etterarbeid

FOKUS 2005

Kampanjen lanseres onsdag 19. januar kl. 1300-1345 på Stortinget. Foreløpig vet vi at Trond Giske (A) og Sonja Sjøli (H) stiller - Kristin Halvorsen (SV) er i utlandet. Vi planlegger også et åpent seminar om bibliotekstrategi fra ca. 1430-1600. Vi sender mer informasjon om dette i løpet av uka. Infoside: http://home.hio.no/~tord/afo/kamp/index.htm

UTREDNINGEN

ABM-utvikling vil gjennomføre en bred scenarioprosess om bibliotekene i framtidas samfunn i månedene februar-april - og er altså åpne for innspill, som vil bli publisert på:

http://www.abm-utvikling.no/prosjekter/
Interne/Bibliotek/bibliotekutredningen/ Innspill_aktuelledokumenter.htm

Bibliotekmiljøet i Buskerud har nettopp sendt inn sin kommentar (5. januar). Men URLen er håpløst lang ...

IFLA

SFP vil gjerne benytte IFLA-konferansen i Oslo til å synliggjøre folkebibliotekene - og spesielt de mange, mange tusen små og mellomstore folkebibliotekene som finnes over hele verden.

Når det gjelder IFLA som organisasjon, samsvarer idegrunnlaget godt med folkebibliotekenes oppgaver i samfunnet. Men medlemsmassen er i svært høy grad preget av bibliotekenes frivillige eller offisielle organisasjoner, av fagbibliotek og av et lite antall store folkebibliotek.

Hvis vi ser på Norge, har IFLA i dag 34 medlemmer. Av disse er det bare fire folkebibliotek: Oslo, Bergen, Trondheim og Bærum. IFLA selv har ni store avdelinger (divisions) og folkebibliotekene hører til den tredje avdelingen, som for tiden ledes av Torny Kjekstad. Strategiplanen for denne avdelingen er svært relevant for SFP - og jeg klipper noen punkter, med egne kommentarer:

Work with the IFLA Statistics committee to advocate that standards reflect public library interest and needs. - Her bør vi finne støtte i forhold til KOSTRA.
Develop a programme for creating an understanding for the need for advocacy in the political process of library administration. - Det engelske begrepet advocacy er nytttig: det betyr aktiv, utadrettet synliggjøring, markedsføring, lobbying og bevisstgjøring i forhold til andre sosiale aktører.
Document and demonstrate how libraries, museums, archives and other agencies can work together and develop service partnerships. - Innebærer støtte til en lokal ABM-politikk.
Promote the marketing of libraries using the @ your library campaigns. - Her har vi startet - men vi kan lære mye av hvordan dette arbeidet drives i andre land
Maintain and develop the Section’s presence on IFLANET. - Et godt råd: gjør alle PDF-dokumenter tilgjengelige i HTML-format, som er langt lettere å bruke
Grow membership to 350 from 300. - Dette var et usedvanlig beskjedent mål - og jeg lurer på om IFLA kunne ha nytte av at det kom noen tusen aktive folkebibliotek på banen.
Conduct memberships campaign in SL member countries. - Vi bør oppfordre noen mindre bibliotek til å være med - og oppfordre IFLA til å invitere dem ...
Encourage sponsorship of members to IFLA conferences. - slik at deres erfaringer blir hørt og deres interesser ivaretatt i verdens ledende bibliotekforum.

Forøvrig minner den norske IFLA-komiteen om fristen for posters 16. februar - og Bente Bing Kleiva har gitt gode tips for hvordan man kan lage posters - se: http://www.ifla2005oslo.no/

2. januar - 1/05

Flodbølgen i Det indiske hav er den første naturkatastrofen som viser sammenhengen i vår nye globale verden. Jordskjelvet som utslettet byen Tangshan i Nordøst-Kina i 1976, drepte flere mennesker. Men nesten alle ofrene kom fra ett geografisk område - og kinesiske myndigheter la et tett lokk på nyhetene.

Tsunamien 2. juledag viser hvordan mange land og lokalsamfunn rammes av samme ulykke - fordi vi reiser, studerer og arbeider over hele verden. Dermed får også engasjementet og hjelpetiltakene en verdensomspennende karakter - som samtidig er personlig, nær og lokal.

Globalisering er noe som skjer i dagliglivet. De norske tamilene vi møter på fjernsynet og de skandinaviske turistene som blir tatt hånd om på Thailands sykehus, lever i den "globale landsbyen" som u-landsøkonomen Schumacher snakket om på midten av 70-tallet.

Folkebibliotekene hører naturlig hjemme i en slik sammenvevet verden. De er dypt lokale og intenst globale på samme tid.

Den lokale aksen kjenner alle. Den er klart til stede i bibliotekkampanjens nye "varemerke": @ditt bibliotek. Den globale aksen er knyttet til det tette internasjonale samarbeidet, som igjen henger sammen med at bibliotekene er så lik hverandre - verden over. Ethvert bibliotek skal, ideelt sett, være en inngang til verdens samlede kunnskap.

Vår internasjonale organisasjon IFLA kan være tungrodd og byråkratisk. Men den har et klart og tydelig globalt mandat. Derfor vandrer kongressen over verdenskartet: Oslo i år, Seoul i 2006 og Durban i 2007.

IFLAs spenstige president, Kay Raseroka, er selv fra Afrika - der hun leder universitetsbiblioteket i Botswana. Hun ber bibliotekmiljøene verden over støtte hjelpearbeidet og gjenreisningen. Hun ber også verdenssamfunnet gjenopprette bibliotektjenestene i de rammede områdene så raskt som mulig. Fordi bibliotekene kan gi kunnskap, fellesskap, mening og håp.

Jeg føyer til at det rike kveglandet Botswana også er et katastrofeområde - med tre hundre tusen HIV-smittede av en befolkning på 1,6 millioner. Vi vet at store deler av Afrika også trenger hjelp og gjenreisning. Fordi tsunamien rammet så mange skandinaver, ble det lett å se våre bånd til landene rundt det indiske hav. Jeg håper imidlertid at denne katastrofen vil bidra til en dypere forståelse av hele vårt globale fellesskap.

Den globale landsbyen er konkret til stede når folkebibliotekene tar seg av nye innvandrergrupper - og når bibliotekene rekrutterer innvandrere til sin egen organisasjon. Den utvikler seg når det norske bibliotekmiljøet utnytter og engasjerer seg i IFLA.

Åpningen mot verden kan også hemmes, hindres og bremses - men jeg ser ingen makt som kan stoppe globaliseringen på lengre sikt. Derfor vil bibliotekenes framtid bli dypt preget av det som skjer utenfor Norges grenser. Det brede utredningsarbeidet som skal foregå i hele 2005 bør ha dette som bakteppe.

[ 2004 ]

Faglige normer styrker faget

2005-11-24T12:48:00.000-08:00

Foredrag for Bibliotekparaplyen 23. november 2005. Mer om bakgrunnen i Plinius.

La oss drive kunnskapspolitikk!

Norge er i bevegelse - fra et høyt utviklet industrisamfunn til et ennå mer avansert kunnskapssamfunn.

Vi trenger å tenke gjennom bibliotekenes og bibliotekarenes oppgaver i et framtidig Norge. Det forutsetter framtidsrettet diskusjon. Vi trenger å handle strategisk for å skaffe oss en framskutt plass i Norge om ti år.

Det nye landet er mere kunnskapssentrert, flerkulturelt, globalisert og markedsstyrt enn alt vi forbinder med Einar Gerhardsen. Språket, modellene og verdiene fra etterkrigstidas sosialdemokratiske velferdsstat gjelder ikke uforandret i det nyrike olje-Norge.

Spillereglene forandrer seg. EU får mere å si - gjennom EØS-avtalen. Det globale markedet får mere å si. Avtalene som regulerer dette markedet får også mere å si. Norge blir en provins i verden.

Gjennom kampanjen Fokus 2005 har Spesialgruppen for folkebibliotekpolitikk og NBF ønsket å markere folkebibliotekene som en sterk kunnskapspolitisk aktør.

Folkebibliotekene er selvsagt kulturelle institusjoner også. Men den kulturelle siden av bibliotekene har vært høyt profilert i flere tiår. Kunnskapsperspektivet legger større vekt på folkebibliotekenes bidrag til læring, innsikt, kompetanse, innovasjon og produksjon.

Kall det gjerne folkeopplysning. Opplysningstidas hovedbudskap var ikke at folket skulle lese flere romaner, men at de skulle bruke sin forstand. Opplysningsbevegelsen var praktisk, utadrettet og antiautoritær. Opplysning dreide seg om å tenke, handle og delta i samfunnet med egen kraft og myndighet.

Bevegelsen var litt paternalistisk. Litt ovenfra-og-ned. Men med gode intensjoner og med positive effekter. Folkeopplysning var 1800-tallets kunnskapspolitikk.

La oss styrke fagligheten!

I det nye samfunnet er kunnskap, kompetanse og kreativitet vår viktigste økonomiske ressurs. Det gjelder enten vi ser på enkeltmennesker eller miljøer, bygder eller regioner, land eller grupperinger av land. Verden er flat heter en ny amerikansk bestselger: Thomas Friedman (2005). The World Is Flat. A Brief History of the Twenty-First Century

What Friedman means by "flat" is "connected": the lowering of trade and political barriers and the exponential technical advances of the digital revolution have made it possible to do business, or almost anything else, instantaneously with billions of other people across the planet.

Det er ikke nok å besitte kunnskap. Skal kunnskapen bli anerkjent og brukt, må den være synlig, tydelig og kvalitetssikret. I små og stabile miljøer der alle kjenner alle, trenger vi ikke bruke krefter på formell kvalitetskontroll. Vi vet på forhånd hva vi kan vente at bakeren på hjørnet og læreren i skolestua.

I store og omskiftelige miljøer har vi ikke det samme erfaringsgrunnlaget. Vi blir usikre og famlende. Er nå dette et godt valg? Derfor trenger vi retningslinjer, veivisere, skilt og merkelapper. Vi vil ha garantier for kvalitet.

Når det gjelder bibliotekdebatt, ligger danskene to-tre år foran Norge. Her vil jeg bare klippe fra det danske Bibliotekarforbundet:

BF har store ambitioner for udviklingen af vores faglighed.
Fagligheden skal være spydspids for forandring og nytænkning.
BF skal byde på arrangementer, der bryder grænser, skaber engagement og nytænker bibliotekarfagligheden. ...
Vi skal udfordre den faglige viden, metode og praksis for at fremtidssikre vort fag og vor faglighed.
Fagligheden skal kunne forklares og ikke forsvares.

I vår sammenheng betyr dette at innholdet i bibliotekenes tjenester må skrives ned, publiseres, markedsføres og garanteres. Det samme gjelder bibliotekarenes - og de andre bibliotekprofesjonenes - faglighet. Dette er det vi kan! Det er dette vi tilbyr!

BF kopler faglighet til spesifikke kompetanser og til lønnsnivået:

Aktuel værdi og fokus på bibliotekarernes faglighed betyder, at BF skal bidrage til at øge bibliotekarernes opmærksomhed på egen kunnen og egne kernekompetencer.
Kernekompetencer skal erkendes og værdisættes, således at de bibliotekariske kompetencer også lønnes så højt som muligt.

Kilde: Princip- og arbejdsprogram 2003-2004

Organisasjoner og profesjoner

Vår grunnholdning bør være: Bibliotekene er lærende organisasjoner. Bibliotekarene - og de andre yrkesgruppene - er lærende profesjoner.

Vi vil gjerne ha ros når vi gjør en god jobb. Da blir vi oppmuntret til å utvikle bedre tjenester. Det var den enkle biten.

Den vanskelige biten kommer nå. Vi vil gjerne ha tilbakemelding når vi ikke gjør en god jobb. Da blir vi stimulert til å forbedre oss. Vi lover å ta kritikk på alvor - og å svare på kritiske meldinger i løpet av kort tid.

Faglige normer for bibliotekvirksomhet

Jeg skiller mellom faglige og administrative normer. Skillet går ikke nødvendigvis på innholdet, siden en administrativ norm godt kan ha et fornuftig faglig innhold. Skillet har å gjøre med hvordan normene utvikles, begrunnes, vedtas, opprettholdes og endres.

Administrative normer vedtas av myndighetene. Faglige normer blir utviklet av fagmiljøene og vedtatt av deres faglige organisasjoner. De må begrunnes ut fra faglige kriterier og overvåkes av uavhengige faglige organer. De må også være åpne for faglig diskusjon og kritikk.

Når vi snakker om normer, er det lett å komme inn på alle sider ved bibliotekenes og bibliotekarenes virksomhet. Her vil jeg gjøre en enkel tredeling - og skille mellom normer som stiller krav:

til personer - utdanning og yrkesetikk
til tjenester - tjenestekvalitet
til organisasjoner - visjoner og kvalitetssikring

De beste fagmiljøene skårer høyt på alle tre. Organisasjonen leverer høyverdige tjenester, både ut fra faglige og ut fra mer subjektive kriterier (brukertilfredshet).

De ansatte arbeider profesjonelt og holder en høy yrkesetisk standard. Organisasjonen har effektive kvalitetssikringssystemer. Både ledelsen og organisasjonskulturen legger stor vekt på kvalitet.

Krav til personer: utdanning og faglig kompetanse

Bibliotekets bidrag til brukerne er i første rekke avhengig av personalets kompetanse. I dagens samfunn øker kravene. I sitt innspill til NBFs strategikonferanse i månedsskiftet august/september 2005 skrev Spesialgruppen for folkebibliotekpolitikk:

Når befolkningen jevnt over får høyere kompetanse, stiller den også høyere krav til bibliotekets tjenester.

Framtidas bibliotek vil få stadig færre rutineoppgaver. De vil ha behov for ansatte med høy teknisk og sosial kompetanse i alle stillingskategorier.

Den vanlige treårige bibliotekutdanningen innebærer at personalet befinner på samme utdanningsnivå som den typiske bibliotekbruker. For å yte gode tjenester til de nye brukergruppene trenger bibliotekene og yrkesutøverne å styrke sine faglige forutsetninger.

SFP går derfor inn for et systematisk arbeid med faglige normer for bibliotekvirksomhet ... Det bør gå sammen med en styrking av studietilbudene i Oslo og Tromsø, slik at vi får en vesentlig økning i antall bibliotekarer med mastergrad.

SFP ønsker også rask framdrift i arbeidet med studietilbud og formelle kvalifikasjoner for bibliotekansatte uten formell bibliotekarutdanning.

Jeg tror det ville gavne hele bibliotekmiljøet i årene framover om vi nå utviklet sterkere og tydeligere krav til alle typer bibliotekansatte. Et slikt arbeid vil utvilsomt skape mye debatt. Her er det mange ulike interesser og begrepsmodeller som vil komme på banen.

I første omgang vil vi kanskje få "mykje røyk og mykje varme". Men jeg tror alternativet - å fortsette omtrent som før - er farligere.

Something is happening, and you don' t know what it is ... Kanskje blir jorda flat?

Bibliotekfaglig stige

Faglige normer for bibliotekansatte (mener jeg) bør se på alle personalgrupper under ett. Da får vi en bibliotekfaglig stige med flere trinn - som kanskje vil se slik ut (for å ha noe konkret å diskutere ...):

Trinn 1. Minimum et kvart studieår (15 SP) med praktisk bibliotekkunnskap. Vanligvis kombinert med andre fag.
Trinn 2. Et fullt studieår (60 SP) med praktisk bibliotekkunnskap
Trinn 3. Bachelorbibliotekar. Minst to år med godkjente bibliotekfag - som ledd i en treårig utdanning.
Trinn 4A. Masterbibliotekar = Master med bibliotekfag som hovedfag. Minst fire år med godkjente bibliotekfag - som ledd i en femårig utdanning.
Trinn 4B. Fagreferent = Master med andre hovedfag. Minst ett år med godkjente bibliotekfag - som ledd i en femårig utdanning.

Jeg tror også profesjonen, i et 5-10 års perspektiv, bør satse på å løfte selve bibliotekarbegrepet fra bachelor til til masternivå. Danmark har en beskyttet profesjonstittel: Bibliotekar DB. Hva med en norsk Bibliotekar MA?

Yrkesetikk

Dette blir diskutert av mange andre, så jeg nøyer meg med tre korte kommentarer:

Prosessen fram mot yrkesetiske retningslinjer har vært motsetningsfylt.
Motsetningene ha ikke knyttet til selve verdigrunnlaget, men til eierskap og makt.
Det britisk forbundet CILIP sier: Please note the term 'librarian' throughout this document includes all library and information personnel, however styled.

Krav til tjenester

Bibliotekene tilbyr mange ulike tjenester - og alle kan ha godt av å presisere hva de har å tilby, hva de må forvente av brukerne og hva de krever av ressurser. Her er to eksempler:

A. Design av spørretjenester

Digitale spørretjenester bør være lette å finne og enkle å bruke - for alle typer kunder.
Før selve transaksjonen starter, bør tjenesten klargjøre hva den tilbyr.
Digitale spørretjenester bør gi mulighet for effektive referanseintervjuer.
Spørsmål bør besvares så raskt som mulig. Forventet tidsbruk bør angis.
Digitale spørretjenester skal gi adgang til oppdatert informasjon og ekspertise.
Tjenestene bør gi mer enn rene faktasvar - de bør også øke brukernes fagkunnskap og søkekompetanse.

Kilde: Tord Høivik. Krav til digitale spørretjenester

B. Standarder for samlingsutvikling i folkebibliotek

- A well-resourced library, sier IFLA-eksperten Nick Moore, trenger mellom 1500 og 2000 bind pr. tusen innbyggere. La oss si 2.000, for å gjøre det enkelt.

En kommune med ti tusen innbyggere bør altså ha maksimalt 20.000 bind i sin aktuelle samling av bøker til utlån. I tillegg må vi ta med noen spesielle deler av bestanden: håndboksamlingen, lokalsamlingen, kanskje en verdifull bokgave eller to. Hvis vi plusser på 20 prosent, kommer vi opp i 24.000 enheter.

Den norske virkeligheten er drastisk annerledes. I 2003 hadde Norge ni kommuner med ca. ti tusen innbyggere. Den gjennomsnittlige bestanden lå på 55.000 enheter. Den "slankeste" kommunen var Nannestad, med 38.000 bind. Den "feteste" hadde 68 tusen.

Dette betyr at bibliotekene, i snitt, bør kassere mer enn halvparten av sine samlinger. Da vil de frigjøre plass, redusere noen driftsutgifter og - ikke minst - synliggjøre sin faktiske situasjon.

Jeg har foreslått slike tiltak i noen år nå og alltid møtt lydhør interesse. Alle synes dette er spennende forslag, som bør realiseres straks de selv har gått av med pensjon. Det er så upopulært å kaste bøker ...

Vi kan lære av våre kolleger bokhandlerne. De er nådeløse. De selger stivfrosne mammuter annet hvert år.

Det er verdt å huske på at bøkene ikke forsvinner for godt, selv om de blir kassert lokalt. Fjernlånsnettet, fylkesbibliotekene og Nasjonalbiblioteket sørger for at alle vanlige bøker fortsatt finnes innenfor vårt sømløse biblioteksystem.

Selv om det kommunale biblioteket ikke har boka på hylla, kan den alltid skaffes. Det er ingen grunn til at en bok som lånes ut - la oss si - fire ganger i året i hele Norge, skal stå på hyllene i fire hundre bibliotek - sånn for sikkerhets skyld ...

I den vitenskapelige verden, finnes 75 % av alle fagtidsskrifter i digital form. WWW startet opp i 1991. Digitaliseringen av forskningspublikasjonene har altså gått fort. Når Google Print - og andre digitaliseringsprosjekter - har kommet på plass, vil bøkenes innhold være tilgjengelig uten tap av tid. Gi dem ti år.

Det er spesielt de gamle, uleste bøkene som blir tilgjengelige gjennom digitaliseringen. Produksjonen av nye bøker fortsetter å vokse.

Skal bibliotekenes tilbudet være aktuelt, må nye bøker inn og gamle bøker ut. Den aktive delen av samlingene, sier Moore, bør fornyes i sin helhet hvert sjuende år. I en kommune med ti tusen innbyggere burde altså brutto tilvekst ligge rundt 3.000 enheter i året.

Sju år er et gjennomsnitt. Noen bøker har lengre levetid, mens andre bør fjernes raskere, slik at den verdifulle hylleplassen blir utnyttet. Det avgjørende er hele tiden etterspørselen: blir bøkene brukt eller oversett?

Krav til organisasjonen

Bibliotekledelse, selv av små bibliotek, er faglig krevende. Enkelte spesialbibliotek har blitt lagt inn under informasjonsavdelinger. Jeg ser også bort fra skolebibliotekene. Men de fleste fag- og folkebibliotek fungerer nærmest som selvstendige etater - innenfor sine moderinstitusjoner. De trenger både bibliotekfaglig og ledelses-kompetanse for å fungere godt.

Skal bibliotekene styrke sin faglighet, må kravene til størrelse og faglig nivå heves. I diskusjonen om dette er mange ulike modeller (og interesser) i omløp. Men jeg har sans for tredelingen til Ruth Ørnholt.

La meg formulere min versjon slik. De kommunale bibliotekene plasseres i tre kategorier:

hovedbibliotek - med minst ti ansatte, med flere bibliotekarer på masternivå og med krav til administrativ kompetanse hos leder
basisbibliotek - med minst fire ansatte og med krav til mastergrad hos leder
filialbibliotek (familiebibliotek sier Ørnholt) - med faglig ledelse fra et større bibliotek

Ressurser

Krav til personer

Yrkesetikk: fem ulike erklæringer:
1. Etiske retningslinjer for Bærum bibliotek
2. RBTs retningslinjer
3. BFs retningslinjer - velg Yrkesetikk
4. Sverige:Yrkesetik för bibliotekarier
5. Code of Ethics of the American Library Association
IFLA har en liste med 31 erklæringer

Se også referat fra møte med Robert Vaagan på bibliotekdagene i Hedmark 23.-24.

Krav til tjenester

ALA guide for information services (2000)
Facets of Quality for Digital Reference Services. (Version 5. June 2003)

Krav til organisasjoner

Kvalitetssikringssystem for HiO

Vesuv

Hva er Vesuv?

Norske bibliotekblogger

Svensktoppen 2004

Norge og Sverige: forfattere på utlånstoppenn

Forfattere og bibliotek: møte 1. desember 2005

Sverige: besøksstatistikk 2002

KOSTRA og kapitalismen

Vanskelig å telle

Vi rike har det travelt

Bedre bibliotekstatistikk

Virtuelle tjenester

Hva betyr KOSTRA?

Tre motorer

Hvem har ansvaret?

Bibliotek og marked

Annerledeslandet

Søndag kveld : register for 2005

Søndag kveld 40-52

Søndag kveld 30-39

Søndag kveld 20-29

Søndag kveld 01-20

Søndag kveld 01-12, 2005

Hva skal vi med IFLA? 12/05 - 20. mars (palmesøndag)

Reform og innovasjon

Møte i maurtua

Byråkrati og reform

Reiselyst og overskudd

Interesser og vedtak

På stedet hvil?

Langsomme revolusjoner

Janus som journalist : 11/05 - 13. mars

Porter og dører

Biblioteket som ideal

Systematisk tvil

Biblioteket som politikk

Ressurser

6. mars - 10/05

Fire hundre prosent

Avhandlingens struktur

Offentlige goder

Hva er verdien av et bibliotek?

Konklusjon

27. februar - 09/05

Ormen Lange

20. februar - 08/05

13. februar - 07/05

SFP og e-demokrati

Stjørdal på verdenskartet

Informasjon og debatt

E-borgerskap

Deltakerdemokratiet

Arbeidsoppgaver

1. bibliotekets betydning for lokalsamfunnet

2. modeller for bibliotekøkonomi og bibliotekstatistikk

3. Lære av bibliotekvirksomheten i andre land

4. Gjøre folkebiblioteket synlig, viktig og politisk relevant

6. februar - 6/05

Fabulering først En kommentar til ABM-media

Bok og bibliotek

Les globalt - publiser lokalt

Den egentlige teksten

Jakten på synlighet

30. januar - 5/05

De neste fasene

Hva skal vi snakke om?

23. januar - 4/05

Kampanjen starter

Neste skritt

Andre saker

IFLA

16. januar - 3/05

Lanseringen

Åpent seminar

Program

Skriv i vei ...

IFLA

9. januar - 2/05

IFLA-konferansen

FOKUS 2005

Fabulering først
En kommentar til ABM-media