Vesuv: Faglige normer styrker faget

Foredrag for Bibliotekparaplyen 23. november 2005. Mer om bakgrunnen i Plinius.

La oss drive kunnskapspolitikk!

Norge er i bevegelse - fra et høyt utviklet industrisamfunn til et ennå mer avansert kunnskapssamfunn.

Vi trenger å tenke gjennom bibliotekenes og bibliotekarenes oppgaver i et framtidig Norge. Det forutsetter framtidsrettet diskusjon. Vi trenger å handle strategisk for å skaffe oss en framskutt plass i Norge om ti år.

Det nye landet er mere kunnskapssentrert, flerkulturelt, globalisert og markedsstyrt enn alt vi forbinder med Einar Gerhardsen. Språket, modellene og verdiene fra etterkrigstidas sosialdemokratiske velferdsstat gjelder ikke uforandret i det nyrike olje-Norge.

Spillereglene forandrer seg. EU får mere å si - gjennom EØS-avtalen. Det globale markedet får mere å si. Avtalene som regulerer dette markedet får også mere å si. Norge blir en provins i verden.

Gjennom kampanjen Fokus 2005 har Spesialgruppen for folkebibliotekpolitikk og NBF ønsket å markere folkebibliotekene som en sterk kunnskapspolitisk aktør.

Folkebibliotekene er selvsagt kulturelle institusjoner også. Men den kulturelle siden av bibliotekene har vært høyt profilert i flere tiår. Kunnskapsperspektivet legger større vekt på folkebibliotekenes bidrag til læring, innsikt, kompetanse, innovasjon og produksjon.

Kall det gjerne folkeopplysning. Opplysningstidas hovedbudskap var ikke at folket skulle lese flere romaner, men at de skulle bruke sin forstand. Opplysningsbevegelsen var praktisk, utadrettet og antiautoritær. Opplysning dreide seg om å tenke, handle og delta i samfunnet med egen kraft og myndighet.

Bevegelsen var litt paternalistisk. Litt ovenfra-og-ned. Men med gode intensjoner og med positive effekter. Folkeopplysning var 1800-tallets kunnskapspolitikk.

La oss styrke fagligheten!

I det nye samfunnet er kunnskap, kompetanse og kreativitet vår viktigste økonomiske ressurs. Det gjelder enten vi ser på enkeltmennesker eller miljøer, bygder eller regioner, land eller grupperinger av land. Verden er flat heter en ny amerikansk bestselger: Thomas Friedman (2005). The World Is Flat. A Brief History of the Twenty-First Century

What Friedman means by "flat" is "connected": the lowering of trade and political barriers and the exponential technical advances of the digital revolution have made it possible to do business, or almost anything else, instantaneously with billions of other people across the planet.

Det er ikke nok å besitte kunnskap. Skal kunnskapen bli anerkjent og brukt, må den være synlig, tydelig og kvalitetssikret. I små og stabile miljøer der alle kjenner alle, trenger vi ikke bruke krefter på formell kvalitetskontroll. Vi vet på forhånd hva vi kan vente at bakeren på hjørnet og læreren i skolestua.

I store og omskiftelige miljøer har vi ikke det samme erfaringsgrunnlaget. Vi blir usikre og famlende. Er nå dette et godt valg? Derfor trenger vi retningslinjer, veivisere, skilt og merkelapper. Vi vil ha garantier for kvalitet.

Når det gjelder bibliotekdebatt, ligger danskene to-tre år foran Norge. Her vil jeg bare klippe fra det danske Bibliotekarforbundet:

BF har store ambitioner for udviklingen af vores faglighed.
Fagligheden skal være spydspids for forandring og nytænkning.
BF skal byde på arrangementer, der bryder grænser, skaber engagement og nytænker bibliotekarfagligheden. ...
Vi skal udfordre den faglige viden, metode og praksis for at fremtidssikre vort fag og vor faglighed.
Fagligheden skal kunne forklares og ikke forsvares.

I vår sammenheng betyr dette at innholdet i bibliotekenes tjenester må skrives ned, publiseres, markedsføres og garanteres. Det samme gjelder bibliotekarenes - og de andre bibliotekprofesjonenes - faglighet. Dette er det vi kan! Det er dette vi tilbyr!

BF kopler faglighet til spesifikke kompetanser og til lønnsnivået:

Aktuel værdi og fokus på bibliotekarernes faglighed betyder, at BF skal bidrage til at øge bibliotekarernes opmærksomhed på egen kunnen og egne kernekompetencer.
Kernekompetencer skal erkendes og værdisættes, således at de bibliotekariske kompetencer også lønnes så højt som muligt.

Kilde: Princip- og arbejdsprogram 2003-2004

Organisasjoner og profesjoner

Vår grunnholdning bør være: Bibliotekene er lærende organisasjoner. Bibliotekarene - og de andre yrkesgruppene - er lærende profesjoner.

Vi vil gjerne ha ros når vi gjør en god jobb. Da blir vi oppmuntret til å utvikle bedre tjenester. Det var den enkle biten.

Den vanskelige biten kommer nå. Vi vil gjerne ha tilbakemelding når vi ikke gjør en god jobb. Da blir vi stimulert til å forbedre oss. Vi lover å ta kritikk på alvor - og å svare på kritiske meldinger i løpet av kort tid.

Faglige normer for bibliotekvirksomhet

Jeg skiller mellom faglige og administrative normer. Skillet går ikke nødvendigvis på innholdet, siden en administrativ norm godt kan ha et fornuftig faglig innhold. Skillet har å gjøre med hvordan normene utvikles, begrunnes, vedtas, opprettholdes og endres.

Administrative normer vedtas av myndighetene. Faglige normer blir utviklet av fagmiljøene og vedtatt av deres faglige organisasjoner. De må begrunnes ut fra faglige kriterier og overvåkes av uavhengige faglige organer. De må også være åpne for faglig diskusjon og kritikk.

Når vi snakker om normer, er det lett å komme inn på alle sider ved bibliotekenes og bibliotekarenes virksomhet. Her vil jeg gjøre en enkel tredeling - og skille mellom normer som stiller krav:

til personer - utdanning og yrkesetikk
til tjenester - tjenestekvalitet
til organisasjoner - visjoner og kvalitetssikring

De beste fagmiljøene skårer høyt på alle tre. Organisasjonen leverer høyverdige tjenester, både ut fra faglige og ut fra mer subjektive kriterier (brukertilfredshet).

De ansatte arbeider profesjonelt og holder en høy yrkesetisk standard. Organisasjonen har effektive kvalitetssikringssystemer. Både ledelsen og organisasjonskulturen legger stor vekt på kvalitet.

Krav til personer: utdanning og faglig kompetanse

Bibliotekets bidrag til brukerne er i første rekke avhengig av personalets kompetanse. I dagens samfunn øker kravene. I sitt innspill til NBFs strategikonferanse i månedsskiftet august/september 2005 skrev Spesialgruppen for folkebibliotekpolitikk:

Når befolkningen jevnt over får høyere kompetanse, stiller den også høyere krav til bibliotekets tjenester.

Framtidas bibliotek vil få stadig færre rutineoppgaver. De vil ha behov for ansatte med høy teknisk og sosial kompetanse i alle stillingskategorier.

Den vanlige treårige bibliotekutdanningen innebærer at personalet befinner på samme utdanningsnivå som den typiske bibliotekbruker. For å yte gode tjenester til de nye brukergruppene trenger bibliotekene og yrkesutøverne å styrke sine faglige forutsetninger.

SFP går derfor inn for et systematisk arbeid med faglige normer for bibliotekvirksomhet ... Det bør gå sammen med en styrking av studietilbudene i Oslo og Tromsø, slik at vi får en vesentlig økning i antall bibliotekarer med mastergrad.

SFP ønsker også rask framdrift i arbeidet med studietilbud og formelle kvalifikasjoner for bibliotekansatte uten formell bibliotekarutdanning.

Jeg tror det ville gavne hele bibliotekmiljøet i årene framover om vi nå utviklet sterkere og tydeligere krav til alle typer bibliotekansatte. Et slikt arbeid vil utvilsomt skape mye debatt. Her er det mange ulike interesser og begrepsmodeller som vil komme på banen.

I første omgang vil vi kanskje få "mykje røyk og mykje varme". Men jeg tror alternativet - å fortsette omtrent som før - er farligere.

Something is happening, and you don' t know what it is ... Kanskje blir jorda flat?

Bibliotekfaglig stige

Faglige normer for bibliotekansatte (mener jeg) bør se på alle personalgrupper under ett. Da får vi en bibliotekfaglig stige med flere trinn - som kanskje vil se slik ut (for å ha noe konkret å diskutere ...):

Trinn 1. Minimum et kvart studieår (15 SP) med praktisk bibliotekkunnskap. Vanligvis kombinert med andre fag.
Trinn 2. Et fullt studieår (60 SP) med praktisk bibliotekkunnskap
Trinn 3. Bachelorbibliotekar. Minst to år med godkjente bibliotekfag - som ledd i en treårig utdanning.
Trinn 4A. Masterbibliotekar = Master med bibliotekfag som hovedfag. Minst fire år med godkjente bibliotekfag - som ledd i en femårig utdanning.
Trinn 4B. Fagreferent = Master med andre hovedfag. Minst ett år med godkjente bibliotekfag - som ledd i en femårig utdanning.

Jeg tror også profesjonen, i et 5-10 års perspektiv, bør satse på å løfte selve bibliotekarbegrepet fra bachelor til til masternivå. Danmark har en beskyttet profesjonstittel: Bibliotekar DB. Hva med en norsk Bibliotekar MA?

Yrkesetikk

Dette blir diskutert av mange andre, så jeg nøyer meg med tre korte kommentarer:

Prosessen fram mot yrkesetiske retningslinjer har vært motsetningsfylt.
Motsetningene ha ikke knyttet til selve verdigrunnlaget, men til eierskap og makt.
Det britisk forbundet CILIP sier: Please note the term 'librarian' throughout this document includes all library and information personnel, however styled.

Krav til tjenester

Bibliotekene tilbyr mange ulike tjenester - og alle kan ha godt av å presisere hva de har å tilby, hva de må forvente av brukerne og hva de krever av ressurser. Her er to eksempler:

A. Design av spørretjenester

Digitale spørretjenester bør være lette å finne og enkle å bruke - for alle typer kunder.
Før selve transaksjonen starter, bør tjenesten klargjøre hva den tilbyr.
Digitale spørretjenester bør gi mulighet for effektive referanseintervjuer.
Spørsmål bør besvares så raskt som mulig. Forventet tidsbruk bør angis.
Digitale spørretjenester skal gi adgang til oppdatert informasjon og ekspertise.
Tjenestene bør gi mer enn rene faktasvar - de bør også øke brukernes fagkunnskap og søkekompetanse.

Kilde: Tord Høivik. Krav til digitale spørretjenester

B. Standarder for samlingsutvikling i folkebibliotek

- A well-resourced library, sier IFLA-eksperten Nick Moore, trenger mellom 1500 og 2000 bind pr. tusen innbyggere. La oss si 2.000, for å gjøre det enkelt.

En kommune med ti tusen innbyggere bør altså ha maksimalt 20.000 bind i sin aktuelle samling av bøker til utlån. I tillegg må vi ta med noen spesielle deler av bestanden: håndboksamlingen, lokalsamlingen, kanskje en verdifull bokgave eller to. Hvis vi plusser på 20 prosent, kommer vi opp i 24.000 enheter.

Den norske virkeligheten er drastisk annerledes. I 2003 hadde Norge ni kommuner med ca. ti tusen innbyggere. Den gjennomsnittlige bestanden lå på 55.000 enheter. Den "slankeste" kommunen var Nannestad, med 38.000 bind. Den "feteste" hadde 68 tusen.

Dette betyr at bibliotekene, i snitt, bør kassere mer enn halvparten av sine samlinger. Da vil de frigjøre plass, redusere noen driftsutgifter og - ikke minst - synliggjøre sin faktiske situasjon.

Jeg har foreslått slike tiltak i noen år nå og alltid møtt lydhør interesse. Alle synes dette er spennende forslag, som bør realiseres straks de selv har gått av med pensjon. Det er så upopulært å kaste bøker ...

Vi kan lære av våre kolleger bokhandlerne. De er nådeløse. De selger stivfrosne mammuter annet hvert år.

Det er verdt å huske på at bøkene ikke forsvinner for godt, selv om de blir kassert lokalt. Fjernlånsnettet, fylkesbibliotekene og Nasjonalbiblioteket sørger for at alle vanlige bøker fortsatt finnes innenfor vårt sømløse biblioteksystem.

Selv om det kommunale biblioteket ikke har boka på hylla, kan den alltid skaffes. Det er ingen grunn til at en bok som lånes ut - la oss si - fire ganger i året i hele Norge, skal stå på hyllene i fire hundre bibliotek - sånn for sikkerhets skyld ...

I den vitenskapelige verden, finnes 75 % av alle fagtidsskrifter i digital form. WWW startet opp i 1991. Digitaliseringen av forskningspublikasjonene har altså gått fort. Når Google Print - og andre digitaliseringsprosjekter - har kommet på plass, vil bøkenes innhold være tilgjengelig uten tap av tid. Gi dem ti år.

Det er spesielt de gamle, uleste bøkene som blir tilgjengelige gjennom digitaliseringen. Produksjonen av nye bøker fortsetter å vokse.

Skal bibliotekenes tilbudet være aktuelt, må nye bøker inn og gamle bøker ut. Den aktive delen av samlingene, sier Moore, bør fornyes i sin helhet hvert sjuende år. I en kommune med ti tusen innbyggere burde altså brutto tilvekst ligge rundt 3.000 enheter i året.

Sju år er et gjennomsnitt. Noen bøker har lengre levetid, mens andre bør fjernes raskere, slik at den verdifulle hylleplassen blir utnyttet. Det avgjørende er hele tiden etterspørselen: blir bøkene brukt eller oversett?

Krav til organisasjonen

Bibliotekledelse, selv av små bibliotek, er faglig krevende. Enkelte spesialbibliotek har blitt lagt inn under informasjonsavdelinger. Jeg ser også bort fra skolebibliotekene. Men de fleste fag- og folkebibliotek fungerer nærmest som selvstendige etater - innenfor sine moderinstitusjoner. De trenger både bibliotekfaglig og ledelses-kompetanse for å fungere godt.

Skal bibliotekene styrke sin faglighet, må kravene til størrelse og faglig nivå heves. I diskusjonen om dette er mange ulike modeller (og interesser) i omløp. Men jeg har sans for tredelingen til Ruth Ørnholt.

La meg formulere min versjon slik. De kommunale bibliotekene plasseres i tre kategorier:

hovedbibliotek - med minst ti ansatte, med flere bibliotekarer på masternivå og med krav til administrativ kompetanse hos leder
basisbibliotek - med minst fire ansatte og med krav til mastergrad hos leder
filialbibliotek (familiebibliotek sier Ørnholt) - med faglig ledelse fra et større bibliotek

Ressurser

Krav til personer