Friday, December 02, 2005

Forfattere og bibliotek: møte 1. desember 2005

Skjønnheten og udyret

Torsdag 1. desember ble det arrangert et nytt "bibliotek- og forfattermøte" i Litteraturens hus i Oslo. Tema var: "Biblioteket, kunnskapssamfunnet og skjønnlitteraturen". Omtrent 25 personer hadde møtt opp i vinterkulda.

Forfatter Kjartan Fløgstad og professor Ragnar Audunson skulle ta for seg spørsmål som: Hvilken kunnskap er det skjønnlitteraturen representerer? Hvordan er litteraturen og kunnskapen med på å legitimere biblioteket i framtiden? Kan skjønnlitteratur og kunnskap ses i sammenheng – på biblioteket?

Fløgstad stilte to vektige verk opp mot hverandre: den store jubileumshistorien til Norsk Hydro - og Kristoffer Uppdals romansyklus om arbeiderne som bygde anleggene. Trebindsverket om Hydro har fått mye ros - en av de beste og mest velskrevne bedriftshistorier jeg har hatt gleden av å lese, sier Kåre Valebrokk. Han gleder seg over at forfatterne totalt har brutt med den håpløse, småfeige tannløsheten som preget norske bedriftshistorier helt frem til den moderne norske næringslivsjournalistikk viste veien videre.

Men Uppdals ti binds verk om "Dansen gjennom skuggeheimen" er ikke nevnt i litteraturlisten. Uppdals dype personlige erfaring om industrireising sett fra arbeidernes side blir ikke utnyttet når bedriftens historie skal skrives. For førtifem år siden pekte briten C.P. Snow på det skarpe skillet mellom to kulturer - den litterære og den vitenskapelige.
Hans foredrag om The Two Cultures and the Scientific Revolution, lamenting the increasing gulf between “literary intellectuals” and “scientists,” provoked widespread and heated debate. (The Columbia Encyclopedia, 2001-2005).

Det var særlig den vitenskapelige uvitenheten Snow la vekt på. Fløgstad beskrev "tokulturproblemet" fra den andre siden. Historikerne makter ikke å integrere den type kunnskap skjønnlitteraturen formidler. Snows foredrag ble også utgitt på norsk, i serien Cappelens upopulære skrifter, uten store praktiske følger. De to kulturer lever fortsatt hvert sitt liv. De vet om hverandre, men prater sjelden sammen. Folkebiblioteket er en av de få steder "skjønnheten og udyret" faktisk har gode betingelser for å møtes.

Ragnar Audunson tok utgangspunkt i den nederlandske arkitekten Rem Kohlhaas. Han er verdenskjent for det nye biblioteket i Seattle - og hans firma Dutch Office for Metropolitan Architecture vant arkitektkonkurransen om utformingen av Vestbanen. Kohlhaas har sagt at bibliotekene må gjenoppfinnes som institusjon - og gjenoppstå som et information storehouse.

Dette peker i gal retning, sa Audunson. Det som mest av alt preger bibliotekene, er deres allsidighet. Alle forsøk på å begrense virkefeltet ved å gi dem nye navn - som læringssenter eller kunnskapssenter - risikerte å miste det mest verdifulle: nemlig kompleksiteten.

I debatten la Frode Bakken vekt på åpenheten og likhetsidealet til folkebibliotekene. Det finnes bokhandler som ikke bare selger, men også formidler bøker - for eksempel gjennom forfatteropplesninger. Men siden bøkene må betales, kan de ikke - som biblioteket - gi lik tilgang til alle. Audun Heskestad trakk fram bredden i folkebibliotekenes tilbud. Den smale og den eldre litteraturen forsvinner fort fra mange bokhandler - men den finnes på bibliotekene.

Heskestad påpekte også at satsingen på livslang læring, for eksempel gjennom folkeakademiene, hadde tapt terreng. Audunson kommenterte at det var viktig å tilpasse bokvalget til lokale forhold, slik at bestselgerne og massemarkedet ikke fører til kulturell forflating.

Tord Høivik, webredaktør for kampanjren Folkebiblioteket i kunnskapssamfunnet, satte spørsmålstegn ved bibliotekenes formidlingsprofil. Utlånstoppen er dominert av underholdningslitteratur - og det finnes omtrent ikke fagbøker blant de mest utlånte titlene, spesielt ved de større bibliotekene.

Han syntes også at debatten gjerne kunne bli mer handlingsrettet. Bibliotekene blir gradvis marginalisert. Det burde dokumenteres med tall og møtes med tydelige mottiltak. Han nevnte som eksempler at bokutlånet ikke hadde steget på ti år - og at folkebibliotekene hadde mistet tre prosent av sine årsverk mellom 2001 til 2004.

(Tord Høivik, 2.12.05)

Ressurser

Plandokument for Vestbanen

Femti voksenbøker - i fire bibliotek

0 Comments:

Post a Comment

<< Home

Name: