Hva er Vesuv?

Vesuv er en blogg for notater og vedlegg til Plinius og Pliny the Librarian. Den vil, som vulkanen, bare være aktiv med lengre mellomrom.

Vesuv is an appendix to Plinius and Pliny the Librarian. It contains notes and materials supporting the blog posts.

Plinius den eldre døde under utbruddet av Vesuv i 79 e.Kr. Han var korpulent, kortpustet og overmåte vitebegjærlig - og beordret skipet sitt for nær land, der det var mye vulkanske gasser.

Resultat: han fikk åndenød og døde. Hans nevø, Plinius den yngre, beskrev hendelsen i et berømt brev til den store romerske historikeren Tacitus.

Plinius (the elder Pliny) died during the eruption of Etna i 79 AD. He was rather stout, short of breath and extremely inquisitive - in this case a deadly combination. He was in charge of the Roman fleet at nearby Misenum - and ordered his ship too close to the shore. A sudden gust of gas was too much for him. His nephew, Pliny the Younger, described the event in a famous letter to the great historian Tacitus.

Norske bibliotekblogger

De tjuetre registrerte bloggene er ordnet etter startmåned.

2005 - 12 nye

• Desember. Fauske bibliotek
• Desember. Finnmarksbiblioteket - tek mål av seg til å bli ein portal der ein kan fylgje med og diskutere korleis ein vil ha ein Finnmarksportal.
• November. Nytt fra Sandefjord bibliotek
  
• November. Rolf Steinars blogg. Lindesnes bibliotek
  
• November. Bokanbefalinger fra Levanger Bibliotek
• Oktober. Bibliotek 2.0. Thomas Brevik. Med lydblogg (poddkasting).
• Oktober. Barn og bibliotek. Ein blogg for barn og ungdom som har lyst å skriva og lesa om bøker, film og teikneseriar. Kinsarvik bibliotek.
  
• August. Opp Amaryllis!. Bibliotekstudent Kari Frodesen ved JBI.
• August. Vestær' n. Meldingsblad for bibliotekene i Vestfold
• Juni. Bloggen hans Vidar. Ved Vidar Lund i Kirkenes. Nyeste post fra juli. Han skriver imidlertid både i sivil - se april - og i Finnmarksbiblioteket - se desember.
• April. Bibliotekar i sivil. Gruppeblogg fra Finnmark
• April. Pliny the Younger. Tord Høivik (engelsk)

2004 - 7

• Desember. Siris blog. Barnebibliotekar Siri Kolle. Fredrikstad bibliotek.
• November. Plinius - Tord Høivik. Fortsetter nettstedet Post scriptum (fra januar 2002)
  
• November. Eirikblogg. Personlig blogg for Eirik Stillingen (Patentstyrets bibliotek).
• Oktober. Sjøkrigsskolens bibliotek. Thomas Brevik
• Oktober. SkoleBibBlogg for VGS. Niels Damgaard (Biblioteksentralen)
• Mai. råd&VINK: bloggen. Prosjektblogg. Avsluttet i januar 2005.
• April. Bibliotekarens bibliotek. Thomas Brevik.

2003 - 1

• Desember. Norsk digitalt bibliotek. Prosjektblogg.

2002 - 2

• Mai. Helenes Hengekøye. Torunn Helene Fredriksen
• Mars. Blogg og Bibliotek. Thomas Brevik og Even Flood. Trykkes i BoB.

2001 - 1

• April. Magnus Engers blogg

Svensktoppen 2004

Listen over de to hundre mest utlånte forfattere og illustratører) i 2004 omfatter 57 voksenforfattere med i alt 7,6 millioner utlån - av et samlet (justert) utlån fra folke- og skolebibliotek på ca. ett hundre millioner.

Av disse var tjuetre kriminalforfattere - 12 svenske og 11 oversatte. Nitten var romanforfattere - 8 svenske og 11 oversatte. Seks var rosa "dameromaner" fra USA og Storbritannia. Fire var spenningslitteratur, to var fantasi (Jordan, Eddings), en var sakprosa (Herman Lindqvist), en skriver selvbiografisk (Maria Eriksson) og en mangler jeg sjangerdata for (Elisabeth Påhlsson). Jeg vet ikke en gang om Påhlsson faktisk er en voksenforfatter ...

Bare fire av forfatterne er født før 1900: Selma Lagerlöf (1858), Jack London (1876), Agatha Christie (1890) og Vilhelm Moberg (1898). Antall "klassikere" kan diskuteres - jeg havner på seks: Lagerlöf, London, Moberg, Steinbeck, Oates og Coetzee.

1. Henning Mankell 1948- krim 376
2. Håkan Nesser 1950- krim 365
3. Jan Guillou 1944- spenning 260
4. Liza Marklund 1962- krim 253
5. Olov Svedelid 1932- krim 247
6. Åke Edwardson 1953- krim 200
7. Karin Fossum 1954- krim.no 198
8. Jan Mårtenson 1933- krim 197
9. Elsi Rydsjö 1920- roman 195
10. Agatha Christie 1890-1976 krim.uk 184
11. Nora Roberts 1950- rosa.us 169
12. Inger Frimansson 1944- krim 166
13. John Grisham 1955- krim.us 165
14. Anne Holt 1958- krim.no 157
15. Anne Karin Elstad 1938- roman.no 150
16. Ruth Rendell 1930- krim.uk 150
17. Maeve Binchy 1940- rosa.us 145
18. Danielle Steel 1947- rosa.us 142
19. Rosamunde Pilcher 1924- rosa.uk 141
20. Elsie Johansson 1931- roman 137
21. Kerstin Ekman 1933- roman 135
22. Elizabeth George 1949- krim 135
23. Björn Hellberg 1944- krim 135
24. Arto Paasilinna 1942- roman.fi 130
25. David Eddings 1931- fantasi 128
26. Robert Jordan 1948- fantasi 124
27. Patricia D. Cornwell 1956- krim.us 123
28. Michael Connelly 1956- spenning 122
29. Minette Walters 1949- krim.uk 118
30. Belva Plain 1918- rosa.us 118
31. Anita Shreve 1946- roman.us 114
32. Kjell E. Genberg 1940- spenning 114
33. P. D. James 1920- krim.uk 113
34. Stephen King 1947- spenning.us 112
35. Marian Keyes 1963- roman.uk 109
36. Marianne Fredriksson 1927- roman 107
37. Kjell Eriksson 1953- krim 101
38. Joyce Carol Oates 1938- roman.us 95
39. Catherine Cookson 1906-1998 rosa.uk 92
40. Selma Lagerlöf 1858-1940 roman 89
41. Herman Lindqvist 1943- fakta 89
42. Elisabet Påhlsson 1956- ??? 86
43. Jonas Gardell 1963- roman 85
44. Margaret Yorke 1924- krim.uk 82
45. John Marsden 1950- roman.au 82
46. John M Coetzee 1940- roman.sa 78
47. Per Anders Fogelström 1917-1998 roman 78
48. Tamara McKinley roman.au 78
49. John Steinbeck 1902-1968 roman.us 77
50. Erik Eriksson 1937- krim 77
51. Maria Eriksson 1959- selvbiografi 77
52. Donna Leon 1942- krim.uk 74
53. Reginald Hill 1936- krim.uk 73
54. Jack London 1876-1916 roman.us 73
55. Anna Jansson 1958- krim 72
56. Vilhelm Moberg 1898-1973 roman 72
57. Joanna Trollope 1943- roman.uk 72

Norge og Sverige: forfattere på utlånstoppenn

Tabellen nedenfor viser hvilke voksenforfattere som lå på utlånstoppen i Norge og i Sverige i 2004. De norske tallene bygger på Bibliofils liste over de 100 mest utlånte titler i første og i annet halvår 2004. De svenske tallene er også fra 2004 og stammer fra de årlige utvalgsundersøkelsene som Sveriges Författarfond foretar for å beregne biblioteksvederlaget til forfattere, illustratører og oversettere.

Jeg har gitt forfatterne en kode som viser hovedsjanger og landet de har sin nærmeste tilknytning til. Tracy Chevalier, som er født amerikansk, er kodet som UK fordi det er her hun bor og arbeider (se intervju). De aktuelle sjangrene er krim, spenning, roman (seriøs). rosa (dameromaner, romance), og fakta.

Tjue forfattere på topp

Kode	Norge 2004	Sverige 2004	Kode
krim.se	Mankell, Henning	Mankell. Henning	krim.se
krim.no	Fossum, Karin	Nesser, Håkan	krim.se
krim.no	Nesbø, Jo	Guillou, Jan	spenning.se
roman.no	Elstad, Anne Karin	Marklund, Liza	krim.se
krim.no	Lindell, Unni	Svedelid, Olov	krim.se
roman.no	Christensen, Lars Saabye	Edwardson, Åke	krim.se
krim.no	Holt, Anne	Fossum, Karin	krim.no
krim.se	Marklund, Liza	Mårtenson, Jan	krim.se
krim.se	Nesser, Håkan	Rydskö, Elsi	roman.se
fakta.no	Seierstad, Åsne	Christie, Agatha	krim.uk
roman.no	Brekke, Toril	Roberts, Nora	rosa.us
roman.no	Petterson, Per	Frimansson, Inger	krim.se
krim.no	Staalesen, Gunnar	Grisham, John	krim.us
roman.no	Wassmo, Herbjørg	Holt, Anne	krim.no
krim.no	Mehlum, Jan	Elstad, Anne Karin	roman.no
roman.no	Nilsen, Tove	Rendell, Ruth	krim.uk
roman.no	Dahl, Niels Fredrik	Binchy, Maeve	rosa.uk
krim.uk	Walters, Minette	Steel, Danielle	rosa.us
roman.no	Jacobsen, Roy	Pilcher, Rosamunde	rosa.uk
roman.uk	Chevalier, Tracy	Johansson, Elsie	roman.se

Sverige og Norge

På sin utlånstopp har Sverige:

• 12 forfattere av krim
• 4 av rosa litteratur
• 3 av romaner
• 1 av spenningslitteratur (Jan Guillou)
  

Ti av forfatterne er svenske, fire er britiske, tre er norske og tre amerikanske.

Norge har:

• 10 forfattere av krim
• 9 av romaner
• 1 av faktalitteratur (Åsne Seierstad)
• ingen i kategorien rosa litteratur
  

Femten av forfatterne er norske, tre er svenske og to er britiske.

Metodespørsmål

De svenske tallene er mer nøyaktige enn de norske, siden omfatter alle titler av den aktuelle forfatteren. For å komme med på den norske listen, må forfatterne ha minst en tittel blant de hundre mest utlånte i første eller annet halvår 2004. Forfattere med svært mange titler i omløp - noe som er typisk for den rosa litteraturen - kan derfor være underrepresentert på den norske listen.

Hovedinntrykket må derfor formuleres som en hypotese:

Både den svenske og den norske utlånstoppen domineres nå av kriminalromaner. Dette representerer - som Alf van der Hagen går nærmere inn på - en dreining bort fra den mer seriøse skjønnlitteraturen. Både de kanoniske og de moderne klassikere havner lengre ned på listene.

Denne utviklingen har imidlertid kommet lengre i Sverige enn i Norge. Den norske topp tjue listen omfatter ni romaner - mot bare tre i Sverige. Det er norske romaner som blir lånt ut. Bare en av de ni er oversatt: Tracy Chevaliers Pike med perleøredobb.

Ressurser

1. Alf van der Hagen (2005). Fortsatt gode bøker i biblioteket?
2. Cecilie Naper (1997). Lesestoff eller hyllefyll? Søkelys på innkjøpsordningen for ny norsk skjønnlitteratur.
3. På osäker grund – en kritisk granskning av svensk folkbiblioteksstatistik

Forfattere og bibliotek: møte 1. desember 2005

Skjønnheten og udyret

Torsdag 1. desember ble det arrangert et nytt "bibliotek- og forfattermøte" i Litteraturens hus i Oslo. Tema var: "Biblioteket, kunnskapssamfunnet og skjønnlitteraturen". Omtrent 25 personer hadde møtt opp i vinterkulda.

Forfatter Kjartan Fløgstad og professor Ragnar Audunson skulle ta for seg spørsmål som: Hvilken kunnskap er det skjønnlitteraturen representerer? Hvordan er litteraturen og kunnskapen med på å legitimere biblioteket i framtiden? Kan skjønnlitteratur og kunnskap ses i sammenheng – på biblioteket?

Fløgstad stilte to vektige verk opp mot hverandre: den store jubileumshistorien til Norsk Hydro - og Kristoffer Uppdals romansyklus om arbeiderne som bygde anleggene. Trebindsverket om Hydro har fått mye ros - en av de beste og mest velskrevne bedriftshistorier jeg har hatt gleden av å lese, sier Kåre Valebrokk. Han gleder seg over at forfatterne totalt har brutt med den håpløse, småfeige tannløsheten som preget norske bedriftshistorier helt frem til den moderne norske næringslivsjournalistikk viste veien videre.

Men Uppdals ti binds verk om "Dansen gjennom skuggeheimen" er ikke nevnt i litteraturlisten. Uppdals dype personlige erfaring om industrireising sett fra arbeidernes side blir ikke utnyttet når bedriftens historie skal skrives. For førtifem år siden pekte briten C.P. Snow på det skarpe skillet mellom to kulturer - den litterære og den vitenskapelige. Hans foredrag om The Two Cultures and the Scientific Revolution, lamenting the increasing gulf between “literary intellectuals” and “scientists,” provoked widespread and heated debate. (The Columbia Encyclopedia, 2001-2005).

Det var særlig den vitenskapelige uvitenheten Snow la vekt på. Fløgstad beskrev "tokulturproblemet" fra den andre siden. Historikerne makter ikke å integrere den type kunnskap skjønnlitteraturen formidler. Snows foredrag ble også utgitt på norsk, i serien Cappelens upopulære skrifter, uten store praktiske følger. De to kulturer lever fortsatt hvert sitt liv. De vet om hverandre, men prater sjelden sammen. Folkebiblioteket er en av de få steder "skjønnheten og udyret" faktisk har gode betingelser for å møtes.

Ragnar Audunson tok utgangspunkt i den nederlandske arkitekten Rem Kohlhaas. Han er verdenskjent for det nye biblioteket i Seattle - og hans firma Dutch Office for Metropolitan Architecture vant arkitektkonkurransen om utformingen av Vestbanen. Kohlhaas har sagt at bibliotekene må gjenoppfinnes som institusjon - og gjenoppstå som et information storehouse.

Dette peker i gal retning, sa Audunson. Det som mest av alt preger bibliotekene, er deres allsidighet. Alle forsøk på å begrense virkefeltet ved å gi dem nye navn - som læringssenter eller kunnskapssenter - risikerte å miste det mest verdifulle: nemlig kompleksiteten.

I debatten la Frode Bakken vekt på åpenheten og likhetsidealet til folkebibliotekene. Det finnes bokhandler som ikke bare selger, men også formidler bøker - for eksempel gjennom forfatteropplesninger. Men siden bøkene må betales, kan de ikke - som biblioteket - gi lik tilgang til alle. Audun Heskestad trakk fram bredden i folkebibliotekenes tilbud. Den smale og den eldre litteraturen forsvinner fort fra mange bokhandler - men den finnes på bibliotekene.

Heskestad påpekte også at satsingen på livslang læring, for eksempel gjennom folkeakademiene, hadde tapt terreng. Audunson kommenterte at det var viktig å tilpasse bokvalget til lokale forhold, slik at bestselgerne og massemarkedet ikke fører til kulturell forflating.

Tord Høivik, webredaktør for kampanjren Folkebiblioteket i kunnskapssamfunnet, satte spørsmålstegn ved bibliotekenes formidlingsprofil. Utlånstoppen er dominert av underholdningslitteratur - og det finnes omtrent ikke fagbøker blant de mest utlånte titlene, spesielt ved de større bibliotekene.

Han syntes også at debatten gjerne kunne bli mer handlingsrettet. Bibliotekene blir gradvis marginalisert. Det burde dokumenteres med tall og møtes med tydelige mottiltak. Han nevnte som eksempler at bokutlånet ikke hadde steget på ti år - og at folkebibliotekene hadde mistet tre prosent av sine årsverk mellom 2001 til 2004.

(Tord Høivik, 2.12.05)

Ressurser

Plandokument for Vestbanen

Femti voksenbøker - i fire bibliotek